HINDERSKOLEN
Bli med på Hinderskolen med Bjørn Kastenman! Bygg din egen 90 cm terrengbane og få rideveiledning!
 :: Hinderskolen, generell del
 :: Hinderskolen del 1 - Gapahuk
 :: Hinderskolen del 2 - Kulvert
 :: Hinderskolen del 3 - Kulverthekk
 :: Hinderskolen del 4 - Sofa
 :: Hinderskolen del 5 - Oxer
 :: Hinderskolen del 6 - Bord
 :: Hinderskolen del 7 - Trakhener
 :: Hinderskolen del 8 - Oppsprang
 :: Hinderskolen del 9 - Steeplehekk
 :: Hinderskolen del 10 - Trebentbord

FELTRITT
 :: Om Knøttecup
 :: Om Pay and Cross
 :: Protokoll Pay and Cross

INNGANGSBILLETTEN
 :: Grønt kort - hva og hvorfor?


 
FELTRITTBANER I NORGE
Feltrittbaner og treningsbaner for feltritt
 :: Konglungen Rideklubb, Asker
 :: Jæren Kjøre & Rideklubb
 :: Sør-Varanger Rideforening
 :: Skedsmo Rideklubb
 :: Øvre Vang Kjøre- og Rideklubb
 :: Nedre Setesdal Rideklubb
 :: Kongsvinger og Omegn Ridekl.
 :: Starum Hestesportsklubb
 :: De Norske Officerers Rideklub
 :: Steinseth Rideklubb, Asker
 :: Øvre Romerrike Rideklubb
 :: Linnesvollen, Drammen (DOR)
 :: Mossemarka, Moss Rideklubb
 :: Tromsø Ryttersportsklubb
 :: Tana Kjøre- og Rideklubb
 :: Ellingsrud Rytterklubb
 :: Bruråk Hestesportsklubb, Trondheim
 :: Stend og Midthordland Hestesportslag


 
FELTRITTBANER I SVERIGE OG DANMARK
 :: Sämsholm Ryttarförening
 :: Ribersborg, Malmø
 :: Bollnäs Ridsällskap
 :: Segersjö Fältrittklubb
 :: Trossnäs, Karlstad
 :: Föreningen Plönninge Rytterna
 :: Ljuslingsbacken, Sverige
 :: Startfälttävlan Södertälje Ridklubb
 :: Strömsholm
 :: Humlamaden Ryttarförening
 :: Kirkehavegaard, Danmark, Nordisk-Baltisk Mesterskap 2011

EKSEMPLER PÅ INTERNASJONALE FELTRITTBANER
 :: Thirlestane, Skottland
 :: Mitsubishi Motors Grassroots Championship 2010 og 2011, Badminton
 :: Mitsubishi Motors Badminton Horse Trials 2010 og 2011
 :: Ponni EM Bishop Burton
 :: Ponnifeltritt i Pau - shettis/120
 :: Les Etoiles de Pau, CCI4*
 :: VM 2010, Kentucky Horse Park
 :: Terrenghindre fra California, USA


 

BI-forsker Christina Nerstad har skrevet en doktoravhandling om motivasjonsklima. Dette intervjuet er aktuelt bde for deg som er konkurranserytter, er trener eller foreldre til konkurranserytter.


Vinn og forsvinn med feil fokus
Oppdatert: 18/08-2012
Tekst og foto: Mette Sattrup

Er du som rytter mestringsorientert eller egoorientert? Svaret kan ha stor betydning for resultatene dine.

BI-forsker Christina Nerstads doktorgrad om motivasjonsklima i næringslivet er basert på pedagogisk forskning og idrettsforskning. Forskningen handler om hva som fremmer og svekker prestasjoner og velvære. Derfor angår avhandlingen også deg som konkurranserytter.

For det er ikke slik at ensidig fokus på sluttresultatet fører til gode prestasjoner på sikt;
- De som opplever et prestasjonsklima har større tendens til å falle fra i idrett eller i jobbsammenheng. I et prestasjonsklima blir de beste favorisert og det legges opp til interne konkurranser på laget. Det å være en ”vinner” er det som teller mest, mens det å feile ansees som problematisk, å ha mislykkes. I et prestasjonsklima er man mer tilbøyelig for å oppleve utbrenthet og de presterer dårligere enn de som opplever et mestringsklima, sier Christina Nerstad, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI.

- I et mestringsklima defineres suksess på grunnlag av læring, utvikling og samarbeid. Det er mer fokus på hva den enkelte presterer sammenliknet med deres tidligere prestasjoner, ikke med andres. Innsats verdsettes og belønnes. Suksess handler ikke bare om dine evner og ferdigheter. Det å feile ansees som en viktig del av læring og utvikling.

Det er klar beskjed.

Vil bevisstgjøre foreldre

Hvordan du er som person, er ikke det eneste som avgjør hvordan du presterer. Konteksten kan også påvirke deg og forme deg i den ene eller andre retningen, går det fram av avhandlingen. Denne konteksten har Christina kalt motivasjonsklima. I barne- og ungdomsidretten utgjør både trener, foreldre og lagkamerater den avgjørende konteksten. Det er fort gjort å bli egoorientert, det vil si at man fokuserer på egne prestasjoner sammenliknet med andres. Resultatene kommer fort, og de er målbare. Foreldre til barn som har begynt å konkurrere må være bevisst hvor de har fokus, mener 32-åringen.

- En rekke studier peker i retning av at hvis barn over tid blir veldig fokusert på hvordan de presterer sammenlignet med sine lagkamerater, kan de ha lettere for å falle fra. Med et slikt ensidig fokus kan de få problemer så snart de får utfordrende arbeidsoppgaver i frykt for ikke å prestere. De ønsker å fremstå i et godt lys. Så snart de må lære seg en teknikk som er mer utfordrende, liker de ikke det noe særlig. Da er sjansen for å feile mye større. Dette er å være egoorientert, sier forskeren.

- Var det gøy?

Christina mener man har mye å oppnå ved å fremme gleden fremfor resultatet;

- Når foreldre etterspør seier blir det implisitt for barnet og utøveren at det å vinne er det som handler om suksess. I stedet kan vi spørre; hadde du det gøy? Det kan skape en motivasjon som gjør at de er mer motiverte over tid, ikke faller så lett fra.

Innen ridesport, som i andre idrettsgrener, har det lett for å være talentene som fremheves.
- De andre anses ikke som så viktige. Det er veldig tydelig forskjell. I et mestringsklima er det mye mer fokus på at man vil utvikle potensialet til hver enkelt og ikke bare til de beste og talentene, sier forskeren.

Christina forteller videre at vi i utgangspunktet er mestringsorientert. Vi sosialiseres til å bli mer orientert på hvordan vi presterer i forhold til andre. Det handler hele tiden om opplevelsen av innsats og evner. Små barn ser på egne evner og hvilken innsats de gir som en enhet, de skiller ikke. De bare er med og det er gøy. Hvis fokuset blir for mye på evner og ferdigheter sammenliknet med andres evner og ferdigheter kan det ha negative konsekvenser. Innsats er også viktig og kan bidra til utvikling av evnene.
- Det er en studie som viser om du er første- eller andrefødt i familien, hvordan det påvirker. Det første barnet som kommer til verden er mye mer mestringsorientert, mens barn nummer to blir mye mer egoorientert. For da har foreldrene og barnet et sammenlikningsgrunnlag.

Christina tror ikke foreldrene med viten og vilje ønsker å skape egoorientering hos barna sine. Hun tror de rett og slett ikke har kunnskap om hvordan dette kan virke.
- Det er klart, man vil alltid være opptatt av hvordan man gjør det. Når det handler om konkurranse, vil man alltid prestere. Men det handler om fokus.

Spennende eksperiment

Forskeren og småbarnsmammaen viser til et interessant eksperiment hun også omtalte i intervjuet med Dagens Næringsliv;

- To grupper barn fikk puslespill som de skulle sette sammen. I den ene gruppen ble barna belønnet ut fra den innsatsen de gjorde; - Nå må du ha gjort en god innsats, ettersom du fikk til det puslespillet. Har du lyst på en vanskeligere utfordring? De takket ja. Fikk de det ikke til, var det ikke så farlig, da prøvde de igjen.

Den andre gruppen ble møtt annerledes;
- De fikk beskjed om at de virkelig måtte være intelligente siden de klarte dette. Så ble de spurt om de ville ha en vanskeligere utfordring. Det takket de nei til fordi de var redde for ikke å bli ansett som intelligente om de ikke lyktes. Det kan man også se i forhold til skolen; Det er greit nok å få en god karakter, men hvis det kun er det som er i fokus, indikerer forskningen at det kan gå veldig ut over prestasjonen og målet til slutt.

Rytter- og trenerbakgrunn

Christina kommer fra en idrettsfamilie. Faren Halldor Skard Sr. er førsteamanuensis ved Norges Idrettshøyskole, idrettscoach og forfatter. Hun har vært tett på det å prestere på høyt plan gjennom sin bror Haldor Skard Jr., tidligere kombinertløper, OL- og VM-vinner. Selv har hun ridd siden hun var liten.
- Gjennom egen ridning har jeg opplevd å ri for mange gode trenere, både i Tyskland og i Norge, og har hatt en tilnærming til dette hvor jeg spør; Hvorfor gjorde de det? – Hvorfor sa de det? Jeg har observert innenfor idrett, både ridning og andre idretter, og vært fokusert på relasjonen utøver, trener, foreldre. Jeg har også sett mange eksempler på at foreldre begynner å undervise fra sidelinjen mens treneren står i midten og underviser.
Det er uheldig for barna. Når foreldrene først har latt barna ri for en trener, bør den tiden være til disposisjon for treneren og utøveren. Så får man heller kommentere etterpå. Mange har en god intensjon, mens andre kanskje ikke er tilfreds med det treneren sier. Jeg vet ikke. De har kanskje bare et behov for kontroll eller å blande seg inn. Men jeg tenker ut ifra den forskning jeg kjenner til, at det er veldig viktig at utøverne blir selvstendige, at de lærer seg å tenke selv. Det kan bli problematisk hvis noen står på sidelinjen og hele tiden sier hva man må huske på, hva man må tenke på. Den rollen bør nok heller treneren ha. Du har også en rekke trenere som blir altfor kontrollerende og gir beskjeder om alt som skal gjøres i stedet for å tillate at utøveren skal tenke selv, lære seg det.

Still flere spørsmål

Motivasjon handler i stor grad om tilbakemeldinger. Den unge, håpefulle har levert et resultatmessig middels ritt. Hvordan kan man som trener eller foreldre unngå å gå i "prestajonsfella"?

- Som regel opplever rytteren sin ridning veldig nær opptil hva det var. Da er det bedre å stille spørsmål som fokuserer på løsninger. Hva synes du fungerte bra i dag? Hva tenker du at du kunne gjøre annerledes neste gang? I stedet for å si at nå synes jeg du red dårlig. Hvorfor gjorde du ikke sånn og slik? Neste gang må du gjøre det slik… Det er alltid viktig å evaluere prestasjonene, også en god prestasjon. Hvorfor gikk det bra? Hvordan kan jeg ta med dette videre? Selv om det gikk bra, kan det være ting man ikke er helt fornøyd med og som kan forbedres.

Viste til Totillas i prøveforelesning

- I ridning er det to individer som skal prestere. Hva har det å si for prestasjonen?

- Det er utfordrende. Det er derfor jeg er så fasinert av ridning. På min prøveforelesning før jeg skulle forsvare doktoravhandlingen fikk jeg et tema; Jeg skulle snakke om flyt, hvordan man kommer inn i en tilstand av flyt hvor alt bare flyter av seg selv, fungerer optimalt; Da snakket jeg om dette med flyt i forhold til motivasjonsklima. Jeg viste blandt annet et bilde av Edvard Gal og Moorlands Totillas som et eksempel på hvordan det kan være avgjørende å oppleve en tilstand av flyt for å levere en slik prestajon. For å oppleve en slik tilstand må man i følge forskningen blant annet ha fokus på arbeidsoppgavene, ikke bare sluttresultatet. Dermed er det grunn til å anta at da blir det mestringsorientering som er avgjørende, forklarer Christina.

Dagens Nringsliv presenterte doktoravhandlingen til BI-forskeren tidligere i r.




Budskapet til trenerne

- Hva er ditt budskap til trenerne?

- Uansett om det gjelder barn, unge eller voksne; det handler om å tilrettelegge for et mestringsklima. Det vil alltid være utøvere som er veldig egoorienterte. Det er derfor viktig at treneren har fokus på viktige verdier som læring, utvikling, at de ser hver enkelt utøver på laget, prøver å tilrettelegge for den enkelte så de kan utvikle sitt potensial, verdsetter at folk samarbeider, ikke bare kjører egoløp. All forskning viser at det vil føre til bedre prestasjoner og større grad av idretts-/arbeidsglede for den enkelte.

Handler om mer enn fokus

Motivasjonsklimaet handler ikke bare om fokus. Det handler også om hvordan man gir tilbakemeldinger; at man må være konkret. Når man gir tilbakemelding til en rytter, holder det ikke å si - Å så bra. Man må fortelle hva som er bra. Være konkret. I forkant av et stevne kan det være uheldig å si; Dette vinner du så lett, for nå er du uslåelig. Slike utsagn kan ta vekk fokus fra arbeidsoppgavene og heller skape et for ensidig fokus på sluttresultatet. Det kan ha fatale konsekvenser for prestasjonen.

Christina forklarer videre at i et mestringsklima er det mer autonomi, selvbestemmelse, utøverne får mer rom for å være med på å ta avgjørelser. Trenerne er flinkere til å spørre utøverne om hva de opplever som en god tilnærming i stedet for alltid å fortelle hva som gir gode resultater.
- I et mestringsklima gis det rom for at utøverne har egne følelser, at de tenker selv. Treneren tar seg tid til denne dialogen. Det er veldig viktig. Det kommer alltid tider hvor det ikke går så bra, det kommer skader. Det å ha et mestringsfokus inne da, det er viktig.

Forskning i ridesporten

Undersøkelsen som ligger til grunn for doktorgraden er basert på drøyt 9000 informanter.

- Ville det være interessant å gjøre en tilsvarende undersøkelse rettet mot ridesporten?

- Ja, men da er jeg avhengig av å ha mange deltakere. Jeg måtte eventuelt gå inn via klubbene og kunne koble dem mot trenerne. Men det krever interesse og motivasjon fra rytterne også. Det hadde vært spennende å foreta en bredere kartlegging. Hadde man fått til dette gjennom NRYF eller en annen instans, kunne det være det ville bli godt mottatt. Jeg tror det ville være nyttig innenfor en idrett som ridningen særlig fordi det er mange ressurser involvert. Barna får gode ponnier veldig tidlig. Hvordan virker dette inn? Hvor mange er det av dem som fortsetter på et elitenivå, hvorfor faller de fra? Det synes jeg kunne være veldig interessant, avslutter førsteamanuensis ved BI, Christina Nerstad.





:: Tilbake til forsiden...
0





 

 

 

 

 
Kjekt å kunne!
 :: Konkurransereglementene


 

 

 

 

 

    

webansvarlig: Mette Sattrup
www.equimedia.no


Ditt nettsted for hest
webmaster: stensborg consulting
www.stensborg.no