HINDERSKOLEN
Bli med på Hinderskolen med Bjørn Kastenman! Bygg din egen 90 cm terrengbane og få rideveiledning!
 :: Hinderskolen, generell del
 :: Hinderskolen del 1 - Gapahuk
 :: Hinderskolen del 2 - Kulvert
 :: Hinderskolen del 3 - Kulverthekk
 :: Hinderskolen del 4 - Sofa
 :: Hinderskolen del 5 - Oxer
 :: Hinderskolen del 6 - Bord
 :: Hinderskolen del 7 - Trakhener
 :: Hinderskolen del 8 - Oppsprang
 :: Hinderskolen del 9 - Steeplehekk
 :: Hinderskolen del 10 - Trebentbord

FELTRITT
 :: Om Knøttecup
 :: Om Pay and Cross
 :: Protokoll Pay and Cross

INNGANGSBILLETTEN
 :: Grønt kort - hva og hvorfor?


 
FELTRITTBANER I NORGE
Feltrittbaner og treningsbaner for feltritt
 :: Konglungen Rideklubb, Asker
 :: Jæren Kjøre & Rideklubb
 :: Sør-Varanger Rideforening
 :: Skedsmo Rideklubb
 :: Øvre Vang Kjøre- og Rideklubb
 :: Nedre Setesdal Rideklubb
 :: Kongsvinger og Omegn Ridekl.
 :: Starum Hestesportsklubb
 :: De Norske Officerers Rideklub
 :: Steinseth Rideklubb, Asker
 :: Øvre Romerrike Rideklubb
 :: Linnesvollen, Drammen (DOR)
 :: Mossemarka, Moss Rideklubb
 :: Tromsø Ryttersportsklubb
 :: Tana Kjøre- og Rideklubb
 :: Ellingsrud Rytterklubb
 :: Bruråk Hestesportsklubb, Trondheim
 :: Stend og Midthordland Hestesportslag


 
FELTRITTBANER I SVERIGE OG DANMARK
 :: Sämsholm Ryttarförening
 :: Ribersborg, Malmø
 :: Bollnäs Ridsällskap
 :: Segersjö Fältrittklubb
 :: Trossnäs, Karlstad
 :: Föreningen Plönninge Rytterna
 :: Ljuslingsbacken, Sverige
 :: Startfälttävlan Södertälje Ridklubb
 :: Strömsholm
 :: Humlamaden Ryttarförening
 :: Kirkehavegaard, Danmark, Nordisk-Baltisk Mesterskap 2011

EKSEMPLER PÅ INTERNASJONALE FELTRITTBANER
 :: Thirlestane, Skottland
 :: Mitsubishi Motors Grassroots Championship 2010 og 2011, Badminton
 :: Mitsubishi Motors Badminton Horse Trials 2010 og 2011
 :: Ponni EM Bishop Burton
 :: Ponnifeltritt i Pau - shettis/120
 :: Les Etoiles de Pau, CCI4*
 :: VM 2010, Kentucky Horse Park
 :: Terrenghindre fra California, USA


 

Mnedens portrett i februar 2011 - Anton Granhus (Foto: Mette Sattrup)


Feltrittsportens "Onkel Politi"
Oppdatert: 04/05-2011
Tekst: Red.*

Han hadde sine første ridetimer som unggutt på Mohøgda Ridesenter, to hundre meter fra dagens feltrittbane på Flatner. 14 år gammel red han sitt første løp på Øvrevoll. Hvordan det endte resultatmessig, husker han ikke. Anton Granhus har fokus på sikkerheten i sporten. Pallen overlater han til andre.

- Broren min ble nummer to, selv husker jeg ikke, men jeg var ikke i pengene. Senere ble det litt bedre resultater, men det ble aldri den store suksessen. Var jo egentlig for tung, jeg, ler Anton, 52, månedens portrett i februar på feltritt.com.

Startet med veddeløp

Øvrevoll har i mange år vært Antons arena ved siden av feltrittsporten. Derfor er det litt paradoksalt at intervjuet finner sted på Bjerke Travbane. Men den aktive redaktøren, som bor i Sarpsborg og jobber i Moss, hadde denne dagen et ærend i nærheten av travbanen, på Løren.

- Dessuten, jeg har hatt en fot i travsporten også, bedyrer han.

Det var i sin tid som amatørtrener på Øvrevoll at Anton begynte å ri feltritt. Amatørtrenerlisensen tok han ut som 18-åring. For å gi hestene alternativ trening, begynte han å ri sprang med dem, og senere feltritt.

Anton har ridd i underkant av ett hundre lp p vrevoll, bde flatlp og hinderlp, og vrt amatrgalopptrener i noen r. Her i fin stil p vrevoll for tre r siden. (Foto: Annette rseng Granhus)


Kunnskapsrik

- Jeg hadde vært ivrig tilskuer på Flatner hvert år når Thomas Stang Michelets Minneløp ble avviklet. Det var datidens feltritt, kun terrengritt. Stang Michelet var en norsk offiser som døde under krigføring i Afrika på 1800-tallet og donerte et beløp til De Norske Officerers Rideklub, forklarer Anton engasjert. Feltrittkommentatoren på Eurosport har for vane å være det, engasjert, og det blir naturlig å spørre; - Hvordan tilegner du deg all kunnskapen om de internasjonale feltrittrytterne? Kjenner du de alle personlig?

- Jeg har reist mye rundt, fartet mye, og på den måten har jeg skaffet meg kunnskap. Og jeg leser mye.

- Hva leser du?

- Jeg abonnerer på verdens eldste ukeblad om hest, Horse&Hound og Eventing, et engelsk månedsmagasin kun om feltritt. De store stevnene har dessuten ofte gode biografier om utøverne. Og det er ofte de samme utøverne som går igjen på stevnene.

Men en av dem kjenner han personlig; Clayton Fredericks. Han ble Anton kjent med da de havnet ved samme bord under en festmiddag i forbindelse med Malmø City Horse Show noen år tilbake.

- Vennskapet med den irske treneren Jeremy Spring og engelske Jane Holderness-Roddam har også skaffet meg mange gode kontakter. Hun bor like ved Badminton og driver oppdrett av hester. Jane har gjort mye for engelsk feltritt etter at hun vant gull i lagkonkurransen i de olympiske leker i Mexico i 1968. Flere norske ryttere har vært stasjonert med Jane.

Lang fartstid

Selv har Anton hatt verv for norsk feltritt i en årrekke.

- Jeg er vel den i Norge i dag som har vært med lengst. Med unntak av en pause fra rundt 1980 til 1988 hvor jeg fulgte med, men var opptatt med litt utdanning, giftemål og papparollen, så har jeg vært mer eller mindre aktiv i feltritt fra den gangen daværende opplæringskonsulent i NRYF, Kjersti Wigen, sammenkalte et titalls ryttere en gang på 70-tallet for å starte opp feltritt igjen her i Norge. Selv har jeg ridd feltritt på nasjonalt nivå og vært arrangør av stevner, feltbanebygger og teknisk delegat (TD) i mange år. Har også sporadisk som trener hjulpet noen ryttere, sier Anton, og legger til med et smil; - men kan vel ikke si at jeg har hatt noen stor innvirkning på noens resultater.

- Er veldig glad vi ikke bygger slike hinder i dag. Alternativet var g p stuss i midten, sier Anton, som her rir hesten Bullit p Flatner i 1977 eller -78. (Fotograf: Kristin Holm)


Fra januar 1993 til september 1994 var Anton grenleder for feltritt i Norges Rytterforbund, først i 1/5, så i 2/5 stilling.

- Før og etter den tid var jeg medlem av GU-F fram til for tre, fire år siden. Da jeg fikk rollen som NSO, National Safety Officer, kom jeg igjen inn GU-F, sier Anton, som i løpet av de siste par årene også har rukket å bli pappa for tredje gang.

- Jeg har en datter på 22 måneder og en på 22 år, ler han, og legger til at den yngste er fra hans andre ekteskap, mens han også har en sønn på 19 år fra sitt tidligere ekteskap. Og han vil gjerne fortelle at han fant sin nåværende ektefelle, Annette, i feltrittsporten, ett år etter at han ble skilt.

Arbeider med og for sikkerheten

På hjemmeplan når det gjelder feltrittsporten kan Anton i kraft av sin rolle som NSO informere om at Norge ligger på gjennomsnittet når det gjelder fallstatistikken, med 2,68 prosent fall av totale starter.

(F.v.) Anton har fokus p sikkerhet. Her studerer han teknikken p utlsbare hindre sammen med Guiseppe Della Chiesa og Sren Cederquist i Malm 2009. (Foto: Mette Sattrup)


- Hva innebærer din jobb som NSO?

- Jeg skal rapportere halvårig til FEI hvor mange starter vi har hatt i feltritt i Norge, i hvilke klasser, hvor mange fall og grad av eventuelle skader. FEI skal kun ha tallene fra nasjonale hesteklasser over 80 cm. Her har jeg god hjelp av Leif Fjerdingstad med hans bakgrunn fra sitt virke i politiet. Selv har jeg forøvrig også jobbet som militær politi, MP, i flere år, skyter han inn, og legger til at NSO også skal utføre undersøkelser om noe alvorlig skjer, samt ha en dialog med langslagssjefen om status for gule kort når det gjelder uttak av ryttere som er aktuelle for å ri utenlands.

- Siste helg i januar deltok du som NSO i en sikkerhetskonferanse for feltrittsporten i regi av FEI i London. Hva kan du melde tilbake derfra?

- At USA har lagt på bordet nye regler for hjelmbruk. Disse får foreløpig ingen konsekvenser for FEI sine hjelmregler. Men det kan være det kommer endringer neste år. I dag kan alle som rir på bakken ri med åpen hakestropp på hjelmen. Anton himler litt med øynene og røper at han synes dette er litt på grensen av hva som er god sikkerhet. - En del prøver også å endre reglene på bruk av medical card, slik at man må levere en egen fersk helseattest hvor det bekreftes at du ikke har vært bevisstløs osv. Dette er ikke klart ennå, men er på gang. Med dempet stemme legger Anton til; - Det er avslørt at ryttere låner medical card av hverandre. Det kan jo være katastrofalt.

- Det er dyrt å arrangere stevner i dag, det kreves mye teknisk personell. Er det nødvendig i forhold til sikkerheten?

- Førstehjelpsreglene på norske stevner for for dårlige. Den dagen vi får en alvorlig ulykke vil det koste sporten mye mer enn kostnadene det medfører på forhånd. Jeg er klar over at øvrig teknisk personell medfører kostnader for klubbene. Dette må NRYF ta tak i og eventuelt dekke en større del av kostnadene. Men samtidig må klubbene trå til og utdanne sitt eget tekniske personell. Hvis klubben blir selvforsynt med teknisk personell, sitter den tilbake med utgifter til veterinær, TD og lege. Sett fra et sikkerhetsperspektiv, kan en banebygger bli “hjemmeblind” om han også skal sjekke banen som TD, sier mannen, som i kraft av sitt virke som TD gjennom årenes løp har fått det harmløse kallenavnet “Onkel Politi”.

Utfordringer og gleder

- Hva har vært den største ufordringen for deg i ditt arbeid for feltritt gjennom alle disse årene?

- Den største utfordringen har vært å finne en trener å enes om på landslagsnivå. Det har alltid vært et problem. Jeg ser at det samme skjer i andre grener også, som dressuren, for eksempel. Det er, etter min mening, et norsk problem. Ser vi til England, har Yogi Breisner vært landslagstrener for det engelske feltrittlandslaget siden 2000, og Mark Phillips har trent det amerikanske landslaget siden 1991.

- Og hva har gitt deg den største gleden i sporten?

- Jeg har hatt mye moro på stevner, både ute og hjemme. Det er alltid moro å få øye på en ny god rytter på en god hest i de lave klassene. Jeg ser en ny generasjon ryttere på vei inn i sporten gjennom Knøttecup. Tidligere var Young Rider og Junior de bredeste klassene med flest startende. Vi mangler det i dag.

Feltrittsportens utvikling

- Feltrittsporten har ikke hatt den samme utviklingen i Norge som for eksempel sprangsporten har hatt. Hva tror du er grunnen til det?

Anton blir tankefull, humrer litt og mumler for seg selv; - her må jeg være forsiktig med hva jeg sier… Så løfter han blikket og hever stemmen;

- Ryttersporten i Norge har vært hemmet av at vi ikke er medlem av EU. For å bli god må du reise utenlands og konkurrere med de beste, men det koster mye å reise ut. Sprangsporten har hatt folk som er villige til å betale for gildet. Som sprangrytter kan du ta med deg et titalls hester og starte alle i løpet av en helg. Du kan ikke bruke hesten like mye i feltritt, selv om steeplechase nå er borte fra feltritt, noe som gjør at man kan starte mer. At steeple er borte fra sporten gjør også at det er interessant å avle andre raser for feltritt. Tidligere brukte man mer fullblods, og det var ikke noe i veien med det, fin etterbruk av veddeløpshester, men nå er det åpnet for flere raser og avlsforbundene er blitt åpne for å avle til feltrittsporten. Tonje Reitens “Hoppe Lotte”, Ekras Lou Lou, er et godt eksempel på det. Uten oppdrettere som blant andre Per Martens og Tormod Bakke Johnsen, alias Tobajo Sportshorses, hadde ikke sporten vært der den er. De kan sporten ut og inn og satser på avl, sier Anton bestemt.

Som et eksempel på hvor viktig det er å reise ut, forteller Anton hvordan New Zealands kandidater til feltritt OL må forberede seg;

- De må tilbringe minst ett år i England forut for OL 2012. Men nå er det sånn at tre av de fem som utgjør New Zealands OL-lag allerede bor der, legger han til, og viser igjen at han har god oversikt over internasjonal feltritt.

Fortsatt aktiv rytter; Anton p sprangstevne med Nikita, mai 2009. (Foto: Annette rseng Granhus)


Mange hatter

Men det er som redaktør og journalist Anton har sitt daglige virke.

- Hvordan har din bakgrunn kommet til uttrykk i ditt arbeid for sporten?

- Rytterne ville ikke at jeg skulle ta for mye ansvar i forbindelse med informasjon, da jeg hadde for mange hatter. Dessuten vil jeg ikke ha jobben min som hobby eller motsatt, sier Anton, og legger til at han hadde håpet ting skulle skje fortere med NRYFs nye nettider.

- Jeg kunne ønske at det skulle være en person ansatt for kun å serve nettsidene til alle grenene, og kun ha ansvar for den jobben. Det er mitt ønske. Vi har flere nettsteder hos oss på jobben. Der har vi ansatt en person som kun har ansvaret for disse.

Anton har også noen tanker om ryttersportens forhold til media;

- Jeg mener at enkelte i sporten ikke er klare for mer presse. De vil styre som de selv vil. Og da snakker vi om sporten generelt. Alle vil ha mer presse til stevnene, men tåler stevnene det? avslutter Anton spørrende, legger hodet på skakke og kikker tankefullt ut i luften. Han vender ansiktet mot travsporet hvor en varmblodstraver passerer i rolig, luntende fart. Selv må han sette opp tempoet for å rekke neste avtale, møte på Løren om ti minutter.

:: Tilbake til forsiden...
1





 

 

 

 

 
Kjekt å kunne!
 :: Konkurransereglementene


 

 

 

 

 

    

webansvarlig: Mette Sattrup
www.equimedia.no


Ditt nettsted for hest
webmaster: stensborg consulting
www.stensborg.no