HINDERSKOLEN
Bli med på Hinderskolen med Bjørn Kastenman! Bygg din egen 90 cm terrengbane og få rideveiledning!
 :: Hinderskolen, generell del
 :: Hinderskolen del 1 - Gapahuk
 :: Hinderskolen del 2 - Kulvert
 :: Hinderskolen del 3 - Kulverthekk
 :: Hinderskolen del 4 - Sofa
 :: Hinderskolen del 5 - Oxer
 :: Hinderskolen del 6 - Bord
 :: Hinderskolen del 7 - Trakhener
 :: Hinderskolen del 8 - Oppsprang
 :: Hinderskolen del 9 - Steeplehekk
 :: Hinderskolen del 10 - Trebentbord

FELTRITT
 :: Om Knøttecup
 :: Om Pay and Cross
 :: Protokoll Pay and Cross

INNGANGSBILLETTEN
 :: Grønt kort - hva og hvorfor?


 
FELTRITTBANER I NORGE
Feltrittbaner og treningsbaner for feltritt
 :: Konglungen Rideklubb, Asker
 :: Jæren Kjøre & Rideklubb
 :: Sør-Varanger Rideforening
 :: Skedsmo Rideklubb
 :: Øvre Vang Kjøre- og Rideklubb
 :: Nedre Setesdal Rideklubb
 :: Kongsvinger og Omegn Ridekl.
 :: Starum Hestesportsklubb
 :: De Norske Officerers Rideklub
 :: Steinseth Rideklubb, Asker
 :: Øvre Romerrike Rideklubb
 :: Linnesvollen, Drammen (DOR)
 :: Mossemarka, Moss Rideklubb
 :: Tromsø Ryttersportsklubb
 :: Tana Kjøre- og Rideklubb
 :: Ellingsrud Rytterklubb
 :: Bruråk Hestesportsklubb, Trondheim
 :: Stend og Midthordland Hestesportslag


 
FELTRITTBANER I SVERIGE OG DANMARK
 :: Sämsholm Ryttarförening
 :: Ribersborg, Malmø
 :: Bollnäs Ridsällskap
 :: Segersjö Fältrittklubb
 :: Trossnäs, Karlstad
 :: Föreningen Plönninge Rytterna
 :: Ljuslingsbacken, Sverige
 :: Startfälttävlan Södertälje Ridklubb
 :: Strömsholm
 :: Humlamaden Ryttarförening
 :: Kirkehavegaard, Danmark, Nordisk-Baltisk Mesterskap 2011

EKSEMPLER PÅ INTERNASJONALE FELTRITTBANER
 :: Thirlestane, Skottland
 :: Mitsubishi Motors Grassroots Championship 2010 og 2011, Badminton
 :: Mitsubishi Motors Badminton Horse Trials 2010 og 2011
 :: Ponni EM Bishop Burton
 :: Ponnifeltritt i Pau - shettis/120
 :: Les Etoiles de Pau, CCI4*
 :: VM 2010, Kentucky Horse Park
 :: Terrenghindre fra California, USA


 
Treningsskolen del 2: Arbeidskravsanalyse
Oppdatert: 01/04-2011
Tekst: Red.*

For å utarbeide en kravanalyse, det vil si hva som kreves i din idrett, må du ha en del kunnskaper. Du må vite hva som generelt er nødvendige forutsetninger for å delta i ridekonkurranser, samtidig som du må vite hva som kreves i de ulike grenene. Bli med på Treningsskolen, del 2, med May Hynne!

På trenernivå er dette svært krevende, men her forenkler vi det slik at det blir tilgjengelig for enhver utøver.

Siden det er snakk om feltritt og mange ønsker å vite noe om kravene i de ulike grenene, velger jeg å nevne hovedmomenter fra både dressuren, sprangen og feltritt hver for seg.

Som nevnt tidligere er det trenerne som bør være eksperter på kravene og dermed nærmest til å hjelpe deg med vurderingen. Dette blir en generell innføring som forhåpentlig vis hjelper deg på veien.

Dressur

Her er det samarbeidet mellom hest og rytter som teller mest.


På en måte kan man si at man ønsker seg en hest ”full av musikk” med ekstremt gode gangarter. Slike hester er vanskelige å ri og du må ha god sits og balanse for svært godt utviklede tekniske ferdigheter for å kunne administrere en slik hest.

De fleste av oss har nok med å ri taktsmessig og balansert på en frisk hest med gode gangarter og regelmessig takt. For å ri dressur på LB-nivå må både hest og rytter sammen kunne rette linjer og bøyde spor, overgang fra trav til holdt, overganger fra galopp til skritt, enkle sjenkelvikninger, forpartsvendinger og rygging. Utgangspunktet for disse enkle testene er at hesten går fra sjenkel opp i hånden. Den kan være i en lav form.

Dersom hesten ”slår seg av bittet” kan et eksempel på en forenklet arbeidskravanalyse være at du bør øve mer på overgangene før du starter LB.

Det kan være smart å kunne kravene ti LA hjemme før du starter LB ute. Da får hesten en god opplevelse av at stevnet var lett og på sikt får du en hest som er uten stevnenerver.

Dressur på høyt nivå er mer komplekst, og det passer bedre på en dressurside – eller i en senere sammenheng.

Sprang

Balansen er viktig ogs i sprangridning.


Dersom vi vil nå til topps i sprangridning, må vi ha en modig og forsiktig hest med god balanse og eksplosiv kraft. Med forsiktig menes at den hopper godt opp med god klaring slik at den unngår å rive.

For å ri 1,10 m og 1,20 m klasser, er det tilstrekkelig med en frisk, lydig og arbeidsvillig hest. Jeg har sett en minishetlandsponny hoppe 1,10 m fordi den så en kasse gulrøtter på den andre siden av gjerdet.

Selv om noen gode hester hopper dårlig på lave hindre, er det viktig at de får øvd på ulike oppgaver som styrker balansen og selvtilliten.

Av og til er det nødvendig å hoppe høyt for at rytteren skal bli sikker på at hesten er god nok. Det å ha tro på seg selv og hesten er en viktig forutsetning for å lykkes, men det er ikke nok alene. Sprangridning krever ryttere med god balanse, rytmefølelse og evne til å regulere hestens tempo.

Feltritt

I terrengdelen er det viktig at hest og rytter stoler p hverandre.


Tillitsforholdet er avgjørende for på sikt å prestere godt i feltritt. Gode ryttere kan sette seg opp på en fremmed hest og ri lave klasser, men ingen gjør det i høyere klasser uten å utsette seg for stor skaderisiko.

En forutsetning for å kunne ri trygt gjennom en løype med faste hindre, er at hest og rytter kjenner hverandres reaksjonsmønster svært godt. Det er fint om du som rytter vet at hesten går mot neste hinder selv om du er ute av balanse og har mistet tøylene. Dette må du huske å trene på.

Det er viktig at man øver på sits i oppover- og nedoverbakke. Først øver du i skritt, så i trav og galopp. Det å kunne ri i ulike galopptempi nedover bakke er en forutsetning for å starte feltritt. I tostjerners feltritt kan man møte sprang på maks høyde og lenge i nedoverbakke.

Det er svært viktig at hestene får trening i å gå i terrenget.

I dag har mange svært gode bunner i rideanlegget de daglig trener ved. Jeg blir skremt dersom kondisjonstrening for feltritthester legges til slike områder.

Hestene har behov for persepsjonstrening; se et bilde og bevege seg ut fra det de ser. Det betyr at hestene må få mye tid ute i skog og mark.

Dersom vi er flinke til å trene ute i skogen, vil hestene bli vant til underlaget og tåle mer fysisk belastning, samtidig som balansen og persepsjonen blir bedre. Det kan redusere risikoen for fall til slutt.

Hensikten her var å sette i gang tanker om hva som bør være med i din private kravanalyse/kapasitetsprofil.

Dersom du ønsker å lage din egen kravanalyse med kapasitetsprofil, kan du bruke modellen fra Treningsskolen, del 1, og gjøre dette i et exel ark. Da setter du målet ditt som 100 prosent og lager en vurdering av hvor langt fra 100 prosent du er på de områdene du må forbedre deg for å ri den klassen du har tenkt.

Illustrasjon: May Hynne


Dette var beregnet som en innføring i temaet og vi vil komme tilbake til emnet senere.

Neste gang kan du laste ned skjema som eksempel på periodeplan og skjema for målsetting.

Tekst: Treningsskolen, v/May Hynne
Foto: Mette Sattrup

:: Tilbake til forsiden...
0





 

 

 

 

 
Kjekt å kunne!
 :: Konkurransereglementene


 

 

 

 

 

    

webansvarlig: Mette Sattrup
www.equimedia.no


Ditt nettsted for hest
webmaster: stensborg consulting
www.stensborg.no