HINDERSKOLEN
Bli med på Hinderskolen med Bjørn Kastenman! Bygg din egen 90 cm terrengbane og få rideveiledning!
 :: Hinderskolen, generell del
 :: Hinderskolen del 1 - Gapahuk
 :: Hinderskolen del 2 - Kulvert
 :: Hinderskolen del 3 - Kulverthekk
 :: Hinderskolen del 4 - Sofa
 :: Hinderskolen del 5 - Oxer
 :: Hinderskolen del 6 - Bord
 :: Hinderskolen del 7 - Trakhener
 :: Hinderskolen del 8 - Oppsprang
 :: Hinderskolen del 9 - Steeplehekk
 :: Hinderskolen del 10 - Trebentbord

FELTRITT
 :: Om Knøttecup
 :: Om Pay and Cross
 :: Protokoll Pay and Cross

INNGANGSBILLETTEN
 :: Grønt kort - hva og hvorfor?


 
FELTRITTBANER I NORGE
Feltrittbaner og treningsbaner for feltritt
 :: Konglungen Rideklubb, Asker
 :: Jæren Kjøre & Rideklubb
 :: Sør-Varanger Rideforening
 :: Skedsmo Rideklubb
 :: Øvre Vang Kjøre- og Rideklubb
 :: Nedre Setesdal Rideklubb
 :: Kongsvinger og Omegn Ridekl.
 :: Starum Hestesportsklubb
 :: De Norske Officerers Rideklub
 :: Steinseth Rideklubb, Asker
 :: Øvre Romerrike Rideklubb
 :: Linnesvollen, Drammen (DOR)
 :: Mossemarka, Moss Rideklubb
 :: Tromsø Ryttersportsklubb
 :: Tana Kjøre- og Rideklubb
 :: Ellingsrud Rytterklubb
 :: Bruråk Hestesportsklubb, Trondheim
 :: Stend og Midthordland Hestesportslag


 
FELTRITTBANER I SVERIGE OG DANMARK
 :: Sämsholm Ryttarförening
 :: Ribersborg, Malmø
 :: Bollnäs Ridsällskap
 :: Segersjö Fältrittklubb
 :: Trossnäs, Karlstad
 :: Föreningen Plönninge Rytterna
 :: Ljuslingsbacken, Sverige
 :: Startfälttävlan Södertälje Ridklubb
 :: Strömsholm
 :: Humlamaden Ryttarförening
 :: Kirkehavegaard, Danmark, Nordisk-Baltisk Mesterskap 2011

EKSEMPLER PÅ INTERNASJONALE FELTRITTBANER
 :: Thirlestane, Skottland
 :: Mitsubishi Motors Grassroots Championship 2010 og 2011, Badminton
 :: Mitsubishi Motors Badminton Horse Trials 2010 og 2011
 :: Ponni EM Bishop Burton
 :: Ponnifeltritt i Pau - shettis/120
 :: Les Etoiles de Pau, CCI4*
 :: VM 2010, Kentucky Horse Park
 :: Terrenghindre fra California, USA


 

Alle kjenner May, men hvor godt? I dette penhjertelige intervjuet kan du bli bedre kjent med personen hvis navn er blitt et begrep innen feltrittmiljet; May Hynne. (foto: Mette Sattrup)


- Mestring gjør mester
Oppdatert: 04/05-2011
Tekst: Red.*

I kjølvannet av framgang og opplevelse av mestring kommer ofte satsningen av seg selv, mener feltrittreneren, rytteren, mammaen og pedagogen May Hynne. Hun er månedens portrett i januar på feltritt.com.

May har mange års fartstid i feltrittsporten og innen idrett generelt. Sitt daglige virke har hun som lærer på Bjørnegård Ungdomsskole, hvor hun hovedsakelig underviser i kroppsøving og naturfag.

De fleste som har vært eller er i feltrittsporten har et forhold til May. Ikke fordi hun ruver så høyt i terrenget, men på grunn av hennes lidenskapelige engasjement. I likhet med mange innen sporten har hun en oppfatning av hvordan ting skal og bør være, og hun går ikke av veien for å ytre sine meninger;

- Jeg har den svakheten at jeg ikke klarer å la være å bry meg når jeg opplever at rettferdigheten blir satt på prøve, og noen ganger kan jeg være veldig direkte. Har jeg tatt feil og uttalt meg om noe som er galt, kan jeg godt beklage det, sier May. - Men diffus kan man ikke være som trener hvis man skal hjelpe noen framover. May snakker med en klingende sørlandsk dialekt, til tross for at hun har bodd i Bærum mer enn 20 år.

I januar 2011 startet hun treningsskolen her på feltritt.com. Etter mange års tilknytning til Idrettshøgskolen er hennes treningsfilosofi godt teoretisk forankret;

- I mange idretter ligger forskning til grunn for hvordan de håndterer treningsopplegg, hvem de ansetter og hvilken målsetting de utarbeider. I ridning er det lite slik forskning. Det finnes studier som viser at kjærlighet til hestene er det som gjør at man orker å gjøre jobben. De viser også at frivillige kan være med og arbeide på hestekonkurranser fordi de elsker hester. Det må vi lære noe av, slik at vi knytter til oss også de som nødvendigvis ikke er så gode til å ri, men som elsker hester. Vi må respektere dem for den jobben de kan gjøre i kraft av sin entusiasme for å hjelpe sporten i ulike sammenhenger. Når vi vet at det er sånn at mange vil være med fordi de er glad i hester, må vi ta vare på alle, sier May. - Og kanskje de fleste burde få opplæring i feltritt først, for da fikk de god balanse og et godt grunnlag til å gjøre et reelt valg.

May er opptatt av breddeidretten og at alle skal ha muligheten til å nå sine mål.

- Ridesporten koster, men man trenger ikke investere flere hundre tusen i en hest for å få en god feltritthest. Hesten det er bilde av på treningsskolen gikk gammeldags Middels feltrittklasser og ble en super læremester for en ung rytter i Tyskland. Den kostet 7500 kroner i 1989, og det var lite penger også den gangen. Den virket ikke spesielt talentfull da den kom, så en bør gi de fleste en reell sjanse.

Begynne tidlig

Første gangen May hoppet hindrene på Flatner, var hun egentlig på landslagssamling for juniorene i dressur som forberedelse til Nordisk Mesterskap. Landslagsledelsen ble rasende over at hun hadde hoppet i terrenget.

- Men hesten gikk mye bedre etterpå, forteller May. - Den var mer løs og ledig og betydelig mer regulerbar. May er sikker på at hesten hadde opplevd mestring.

May ser positivt på at Malvin og Erik skal lage et lavterskeltilbud hvor rytterne kan få vite hva de kan arbeide med for å komme videre.

- Det er viktig, nå som vi har fått så flotte anlegg mange steder, at hest og rytter får trening i å bevege seg i terrenget utenfor de preparerte bunnene. Hvordan skal de ellers være forberedt til feltritt? Man må gå opp og ned bakke for å kunne hoppe i terrenget. Det kreves mye bakketrening før man kan hoppe de store sprangene nedover, sier May, og legger til; - I England har det vært tradisjon for å trene hestene ute i terrenget mens de er unge, noe som trolig gir hestene bedre koordinasjon og mot, noe man kan ha nytte av i mange sammenhenger. Særlig innen feltritt er dette verdifull grunntrening.

Vi m gjre det beste vi kan med det utgangspunktet vi har, mener May, og er ikke i tvil om at opplevelse av mestring fremmer framgang. (foto: Mette Sattrup)


Mestring er viktigst

May har ukentlige treninger i feltritt hele året igjennom. Hun har elever på alle nivåer, fra nybegynnere til eliteryttere.

- Som trener for noen av de unge utøverne i feltritt reagerer jeg på at de blir spurt av landslagsledelsen om de er villige til å satse. Her mener jeg at landslagsledelsen starter i feil ende.

Man skal ta den hesten og den rytteren man har og gjøre det beste ut av det, mener den erfarne treneren, og hun ser ofte at når det går bra, stiller foreldrene spørsmål om hva som skal til for at det skal gå bedre.

- Så lenge det er snakk om barn og ungdom, mener jeg at fremgang og opplevelse av mestring bør fremholdes som det viktigste, og da kommer ofte satsningen av seg selv. Hvis feltrittmiljøet tar vare på flere, kunne kanskje noen andre få oppleve det jeg opplevde som barn, fortsetter May; - nemlig at noen hadde en hest som ikke ble brukt fullt ut og som jeg fikk ri og konkurrere med.

Motivert av læring

- Opplever du fra tid til annen at din teoretiske tilnærming til sporten kan være problematisk for andre?

- Jeg ser på alle som likeverdig med meg. Noen kan oppleve meg som akademisk arrogant, fordi jeg tror at alle kan like mye som jeg og glemmer at jeg har vært utrolig heldig som har fått være knyttet opp mot Idrettshøgskolen og gjennom veterinær Geir Haugerud, min tidligere samboer, fått innblikk i veterinærforskningen, så jeg har fått lese mye interessant stoff og vært på mange spennende kongresser. Jeg glemmer dessverre at ikke alle andre har fått vært med på det samme. Hvis jeg har diskutert noe i et fagmiljø kan jeg komme med de samme argumentene et annet sted hvor de blir hengende helt utenfor. Derfor øver jeg meg nå, mens jeg skriver treningsskolen, på å forklare teorien på en folkelig måte. Hvis jeg ikke klarer det, må leserne sende inn spørsmål så jeg kan forklare det på nytt, sier pedagogen, hvis motivasjon for å delta på kongresser, stadig å ta til seg ny læring, er tuftet på en interesse for først å finne ut hvordan hun selv kunne bli bedre, så å finne ut hvordan de hun trener kunne bli bedre.

Tiltrekkes av utfordringer

May ser sjelden et problem som en hindring, snarere tvert imot.

- Jeg har flere ganger fått spørsmålet: Gidder du virkelig å hjelpe noen med den teite ponnien? Da tenker jeg; løser jeg det, har jeg lært litt mer.

May og Rock Reef xx i vannhinderet p Starum under et feltrittstevne i 1984 - litt dypere enn anbefalt vannstand ... (foto: privat)


Å lære folk å ri, handler også om å formidle forståelse for sportens særtrekk. May liker å forklare gjennom eksempler;

- Å undervise i ridning kan sammenliknes med å undervise to som skal danse. Men dansepartneren din snur ikke og går ut av banen om han eller hun kjenner en ukjent lukt. Det kan du risikere at hesten gjør. Derfor må vi som ryttere holde oppe bevisstheten om at vi samarbeider på en helt annen måte enn noen andre gjør. Slalåm kan også sammenliknes litt med ridning, hvor du må pugge løypa og justere deg etter forholdene. Men skiene har jo aldri noen egen idé, vondt i magen eller beina og spiller deg et puss. Derfor er det fantastisk at rytterforbundet nå snakker om hestevelferd. For blir vi bedre til å ta vare på hestene våre, kan vi også ha de lenger og utnytte kapasiteten lenger i konkurransesammenheng, sier May med et intenst smil.

Prestasjon foran resultat

May har en lang karriere bak seg, både som dressur- og feltrittrytter. Hun har ridd flere mesterskap. Likevel er ikke seierne derfra de gjeveste minnene:

- Dagen før jeg vant NM for junior i dressur som 15-åring red jeg en klasse på Linnesvollen. Hesten gikk optimalt. Jeg var så fornøyd og glad at jeg tok av salen og leide hesten lenge. Da jeg ble ropt opp til premieutdeling, fant jeg ikke salen igjen. Jeg red barbak til premieutdelingen og fikk Lier Kommunes Pris, en svær sølvpokal, uten sal. Jeg setter den prestasjonen høyere enn NM-tittelen, fordi jeg synes jeg red best dagen før jeg vant NM.

GU-F leder for en dag

- Hva ville du prioritere om du var leder av Grenutvalget for feltritt?

- Målsettingen for feltritt må være at de ansvarlige stiller seg disponible til å hjelpe hver enkelt ekvipasje til i best mulig grad å nå sitt potensial. I praksis betyr det at de som rir de laveste klassene er like mye verdt som representasjonsrytterne og at utøverne blir tatt vare på hele veien. På den måte tror jeg at vi får flere som opplever sporten som positiv og etter hvert blir villige til å satse.

- Og hvordan ville du gjennomføre det i praksis?

- Dersom dette var mitt ansvar ville jeg satse på tre til fire norske trenere og mellom dem fordele ansvaret med å holde oversikt på utøverne. Jeg ville gitt alle utøverne et tilbud om å få hjelp til å lage en treningsdagbok, - da mener jeg alle som starter på feltrittstevner - , og jeg ville tilbudt dem hjelp i systemet ved å arrangere åpne treninger som de selv finansierte. Da kunne de melde seg på hos den treneren de ønsket og følge vedkommendes opplegg. Hvis hjemmetreneren ønsket å være med, kunne den også betale for en plass på treningen.

- I andre idretter er det klubbtrenere som tar vare på utøverne først. Deretter kommer de kanskje på krets- eller landslaget. I ridningen shopper utøverne rundt og tar mer eller mindre tilfeldige treninger uten at målsettingen for treningen er åpenbar. Hensikten må være at alle kan arbeide strukturert mot et mål, uansett nivå.

May er bekymret for feltrittsportens utvikling i Norge, da mange er med på et grunnivå, men det er få på toppen.

- De senere årene har det kommet opp få nye, og noen av de som var på vei oppover har fått en brå stopp. Landslagsledelsen skylder på hjemmetrenerne, men de fikk jo utøvere i hånden som var kvalifisert. Hvorfor tok de ikke bedre vare på dem? spør May.

Som et eksempel nevner hun en senior utøver som har vært en feltrittentusiast siden hun var ponnirytter.

- I 2010 sesongen ble hun tildelt oppgaver som endte i at hun ikke kom til NM. Jeg synes at en ekvipasje skal være stabile på et NM nivå før de skal representere Norge internasjonalt. Mesterskapserfaring gir den tryggheten, både mentalt og sikkerhetsmessig, som er nødvendig for å prestere godt ute.

Baner skal være utdannende

- Den nå så gamle, men fortsatt tilstedeværende OL-vinneren i feltritt, Petrus Kastenman, har blant annet sagt om banebygging at vanskelighetene skal vi ikke lage, de sørger rytteren for selv. Hva mener du om trenden på norske baner?

- Tore Skedsmo har bygget et fantastisk treningsanlegg på gården sin. Der blir det lagt til rette for at folk og hester skal utvikle seg i en positiv retning. Hindrene har god bredde og kan benyttes på en slik måte at de har ulik vanskegrad. Det hadde vært ønskelig at Starum også fulgte denne filosofien og la til rette for på at hestene ble testet på ulike elementer. Der har man, etter min mening, fokus rettet mot lydighet og smale hindre. Men det skal bare være en del av det som testes. Egenskaper som mot, sprangkapasitet og utholdenhet blir i svært liten grad testet. Hester har ikke godt av å bli testet igjen og igjen på de samme oppgavene. Det kan gjøre at de rett og slett ikke opplever mestring og blir mindre entusiastiske, sier May. Samtidig skryter hun av den innsatsen som er nedlagt for å få bedre bunnforhold på vår eneste internasjonale feltrittbane. Men vannhinderet, det mener hun er i vanskeligste laget;

- Jeg lurer på om vannhinderet i NM for senior på Starum var vanskeligere enn det som var i VM Kentucky.

May tror vi generelt tar for mye ut av hestene i stedet for å bygge dem opp.

- I banen bør det være noe som skremmer rytterne og som er lett for hestene, mer enn å legge fallgruber for hestene.

Størst av alt er ridegleden

- Hva er oppskriften på suksess i ridesporten?

- Først må man ha forberedelsene i orden. I konkurransesammenheng er det mental balanse på hest og rytter som blir utslagsgivende.

Men størst av alt, sier May, er ridegleden;

- Det kicket som du opplever når du har fått til noe sammen med hesten din, er den største motivasjonsfaktoren for å jobbe videre med hest uansett hvilket mål du har med ridningen din. Og det smarteste vi kan gjøre som trenere er å legge til rette for at flest mulig får oppleve en slik fantastisk følelse. Det er ekte rideglede og kan danne grunnlag for at folk vil gjøre de 10 000 timene som i følge Ericssons internasjonale studie trengs for å bli ekspert.

Kjrlighet til hesten har vrt en drivkraft for Mays engasjement for ridesporten i alle r (foto: Mette Sattrup)


For kort tid siden uttalte May at dressurgrenens suksess blant annet er tuftet på miljøbygging og godt samhold;

- Elisabeth Farbrot og Unni Henriksbø har vært tilstede på konkurransearenaen og hjulpet deltakerne der de trenger hjelp. Det er unikt, sa May imponert. Selv er hun nettopp den innen feltrittsporten som er til stede på arenaen og byr på seg selv. Om det er hennes egne eller andres elever som trenger et råd eller en hånd er det alltid hjelp å få av May Hynne, mammaen til Timmie og Synne.

:: Tilbake til forsiden...
1





 

 

 

 

 
Kjekt å kunne!
 :: Konkurransereglementene


 

 

 

 

 

    

webansvarlig: Mette Sattrup
www.equimedia.no


Ditt nettsted for hest
webmaster: stensborg consulting
www.stensborg.no