HINDERSKOLEN
Bli med på Hinderskolen med Bjørn Kastenman! Bygg din egen 90 cm terrengbane og få rideveiledning!
 :: Hinderskolen, generell del
 :: Hinderskolen del 1 - Gapahuk
 :: Hinderskolen del 2 - Kulvert
 :: Hinderskolen del 3 - Kulverthekk
 :: Hinderskolen del 4 - Sofa
 :: Hinderskolen del 5 - Oxer
 :: Hinderskolen del 6 - Bord
 :: Hinderskolen del 7 - Trakhener
 :: Hinderskolen del 8 - Oppsprang
 :: Hinderskolen del 9 - Steeplehekk
 :: Hinderskolen del 10 - Trebentbord

FELTRITT
 :: Om Knøttecup
 :: Om Pay and Cross
 :: Protokoll Pay and Cross

INNGANGSBILLETTEN
 :: Grønt kort - hva og hvorfor?


 
FELTRITTBANER I NORGE
Feltrittbaner og treningsbaner for feltritt
 :: Konglungen Rideklubb, Asker
 :: Jæren Kjøre & Rideklubb
 :: Sør-Varanger Rideforening
 :: Skedsmo Rideklubb
 :: Øvre Vang Kjøre- og Rideklubb
 :: Nedre Setesdal Rideklubb
 :: Kongsvinger og Omegn Ridekl.
 :: Starum Hestesportsklubb
 :: De Norske Officerers Rideklub
 :: Steinseth Rideklubb, Asker
 :: Øvre Romerrike Rideklubb
 :: Linnesvollen, Drammen (DOR)
 :: Mossemarka, Moss Rideklubb
 :: Tromsø Ryttersportsklubb
 :: Tana Kjøre- og Rideklubb
 :: Ellingsrud Rytterklubb
 :: Bruråk Hestesportsklubb, Trondheim
 :: Stend og Midthordland Hestesportslag


 
FELTRITTBANER I SVERIGE OG DANMARK
 :: Sämsholm Ryttarförening
 :: Ribersborg, Malmø
 :: Bollnäs Ridsällskap
 :: Segersjö Fältrittklubb
 :: Trossnäs, Karlstad
 :: Föreningen Plönninge Rytterna
 :: Ljuslingsbacken, Sverige
 :: Startfälttävlan Södertälje Ridklubb
 :: Strömsholm
 :: Humlamaden Ryttarförening
 :: Kirkehavegaard, Danmark, Nordisk-Baltisk Mesterskap 2011

EKSEMPLER PÅ INTERNASJONALE FELTRITTBANER
 :: Thirlestane, Skottland
 :: Mitsubishi Motors Grassroots Championship 2010 og 2011, Badminton
 :: Mitsubishi Motors Badminton Horse Trials 2010 og 2011
 :: Ponni EM Bishop Burton
 :: Ponnifeltritt i Pau - shettis/120
 :: Les Etoiles de Pau, CCI4*
 :: VM 2010, Kentucky Horse Park
 :: Terrenghindre fra California, USA

- Ikke gå for fort opp i klassene! råder Anne Cathrine Sellæg. Her i vannhinderet på Starum tidligere i sommer (foto: Mette Sattrup)


- Skynd deg langsomt!
Oppdatert: 18/10-2010
Tekst: Red.*

Anne Cathrine er bekymret. Hun mener at en del ryttere rykker for raskt opp i klassene. - Kvalifiseringssystemet er svært viktig, men mange har problemer med å forstå at dette er et absolutt minimum av klasser som skal gjennomføres på det enkelte nivå, sier den rutinerte feltrittrytteren og treneren.

- Mange tror at dersom man er kvalifisert til et høyere nivå, er man også klar for det! Dette er jo svært individuellt. Mange faktorer spiller inn. For hest gjelder alder, utviklingsnivå i sprang og dressur og selvfølgelig hvordan den fungerer i konkurranser og trening. En rutinert spranghest kan ofte gå litt fortere opp i klassene enn en unghest. For en eldre hest som har konkurrert i sprang og dressur, vil kun terrengdelen være utfordringen. Unghestene får mange flere inntrykk. De skal transporteres til stevneplassen, delta i tre forskjellige grener på en dag, vises for veterinær etc.

- Det er svært viktig at hesten behersker samtlige disipliner før man går opp en klasse.

- Mange tenker at dressur og sprang ikke er så viktig, bare man "gjennomfører". Men et dårlig gjennomført dressurprogram gir hesten en usikker start på dagen. Som sprangbanebygger tenker jeg at det er viktig å bygge baner med riktige avstander og som gir god flyt. Dette gir ekvipasjen selvtillitt og en god gjennomføring på sprangbanen styrker sjansene for et bra terrengritt! I tillegg skal selvsagt sprangbanene være utfordrende og gi en rettferdig konkurranse.

Iblant hører Anne Cathrine utsagn som " den er bare litt redd for å hoppe vann" eller "den blir alltid spent på grøfter".

- Da er man ikke klar for å gå opp en klasse!, mener hun. - Det er viktig at hesten behersker samtlige hindertyper. Den skal hoppe trygt og avspent. Det er også viktig at man behersker tempoet. Jeg mener at unge og urutinerte hester skal gå flere runder i et tempo som er lavere enn hva reglementet sier. Mange ryttere tror at de har vært kjempeflinke når de har klart tiden! Dette skal selvfølgelig være en målsetning etterhvert, men først når ekvipasjen er trygg på å hoppe samtlige hindertyper i rett tempo. Det naturlige tempoet er også svært individuellt fra hest til hest. Noen trenger lang tid til å få riktig tempo "i kroppen". Det viktigste er selvfølgelig at det skal være trygt å ri fort. De forskjellige hindertypene skal ris i ulike tempoer, og hesten skal være kontrollerbar i mellom hinderne. Først når alt dette beherskes kan man vurdere å ri en høyere klasse, sier Anne Cathrine.

- Rytteren må føle seg trygg og komfortabel.

- Her gjelder mye av det samme som for hestene. En rutinert sprangrytter vil ha evnen til å bringe hesten i balanse fram til hinderet og også ha erfaring fra konkurranser. Rytteren må føle at han eller hun beherkser alle tre disiplinene.

Anne Cathrine vet at det er helt normalt å bli nervøs i konkurransesammenheng, og hun tror at spenningen før start bidrar til at rytteren er skjerpet og klar for oppgaven.

- Men spenningen må dreie seg om hvordan oppgaven skal løses - ikke om man kan klare det. Det er stor forskjell på hvor "tøffe" de forskjellige utøverne er. Noen trenger lang tid på hvert enkelt nivå, og noen ekvipasjer kommer aldri til å nå de høyere klassene. Noen tenker "den ekvipasjen har ridd på dette nivået i evigheter...!" Det syns jeg er helt greit! Man skal ri på det nivået man mestrer. Feltritt er for alle, og selv om vi selvfølgelig ønsker utvikling i sporten, er det også rom for "hobbyryttere" på lavere nivå. Det er også flere eksempler på at feltryttere etterhvert har blitt trygge og deretter har gått til anskaffelse av bedre hestemateriale og lykkes i de høyere klassene.

- Det er ikke slik at alle når toppen.

- Man må være klar over at ikke alle hester og ryttere har potensiale for å nå de høyeste klassene, sier Anne Cathrine.

- Utrolig mye skal klaffe for at ekvipasjen skal nå langt. Vi har et slags pyramidesystem, hvor svært mange rir i de laveste klassene, Knøttecup, 80 cm, deb ponni og 90 cm, noen færre deltar i "mellomklassene", 100 cm og lett ponni, mens det er ganske få i enstjerners og tostjerners. Det er viktig at rytterne har et realistisk syn på hvilket nivå de kan forvente å nå. Hestematerialet er av stor betydning, og trenerne spiller en viktig rolle i bevisstgjøringen.

- Det viktigste av alt er sikkerheten!

- Det er viktig å luke bort de hestene som hopper for dårlig. Sportens utvikling krever hester med svært god sprangteknikk. De skal være forsiktige, men må allikevel tåle denne type utfordringer. Hestene må også ha evne til å "tenke selv" og reagere raskt i samtlige situasjoner. En uforsiktig spranghest kan fungere bra i lavere klasserr, det samme kan travere, kaldblodshester etc. Men det er viktig at man er realistisk på hvilket nivå hesten kan fungere på. Jeg har sett utallige ekspempler på travere, fjordinger og kaldblodshester som gjentatte ganger har gått til plasseringer og kvalifiserende resultat i de lavere klassene. Men her er det viktig at rytteren er klar over at dette nivået er øvre grense.

De siste årene har Anne Cathrine opplevd et økt "jag" etter å delta i større klasser.

- Flere ekvipasjer har gått opp et nivå straks de er fedige med kvalifiseringene. Sprangkvalifiseringene har også blitt gjennomført i siste liten. Vi hadde et eksempel nå på forsommeren da en rytter deltok på feltrittstevne med godt resultat lørdag, for deretter å ri sprangstevne søndag for å prøve å kvalifisere seg til neste nivå. Her mener jeg at hestevelferden settes helt til side! Etter et feltrittstevne skal hesten ha en rolig dag. Den skal gjerne skrittes eller leies en tur, og kose seg noen timer i paddock. Etter min mening skal den absolutt ikke trenes hardt eller konkurrere på ny! Flere ekvipasjer har også ridd svært mange stevner. Noen hester har gått fire til fem helger på rad, og dette mener jeg er alt for mye. Det er en ting at hesten kanskje tåler det fysisk, men den skal også ha tid til å bearbeide alle de nye inntrykkene. Jeg mener at omkring to stevner i måneden er god stevneplanlegging. Selvfølgelig spiller terminlisten en viktig rolle her! Dersom stevnene ikke krever lange reiser, kan man godt ri to til tre helger på rad, men da må man tilrettelegge treningen mellom stevnene.

Om de nye kvalifiseringsreglene for CCI* og CIC*

- Når det gjelder de nye reglene for deltakelse i internasjonale enstjerners klasser, mener jeg at det burde være individuell behandlig. For meg er det helt klart at man ikke skal ri sin første enstjerners på et internajsonalt stevne! Men jeg synes at erfarne ryttere bør kunne ri direkte ut på internasjonale stevner med nye hester. Selvfølgelig må kvalifisering fra 100 cm og sprangbanen være klare!

- Men, uansett er det jo opp til sportskomiteen og forbundskapteinen å avgjøre, sier hun videre, og de bør ha nok kompetanse til å avgjøre hvem som skal få starte hvor. Flere baner i Europa er for eksempel spesielt "unghestvennlige", og da er det kanskje bedre å debutere der? Det er selvfølgelig viktig at rytteren er erfaren på nivået, og ikke lar seg påvirke for mye av den internasjonale settingen!

- La hestene få gå noen lavere klasser innimellom!

- Personlig har jeg ridd flere hester opp til tostjerners nivå, men har hatt problemer med å være stabil der over lengre tid. Dette gjelder mange! Jeg tror det er lett å tenke at "dette går jo så lett" og så fortsetter vi på det samme nivået uten å tenke på hvilket inntrykk hesten sitter igjen med. Dersom det blir for mange vanskelige oppgaver på rad, kan dette gjøre hestene usikre. Jeg tror at dette gjelder i alle grener, og at de erfarne sprangrytterne er flinkere enn oss til å ri lavere klasser. Rett som det er ser man GP-spranghestene hoppe en runde i 130-135 cm klasser. Dette er for å gi de noen lette oppgaver innimellom! Det er selvfølgelig lettere å gjennomføre dette som sprangrytter, da er det mange klasser å velge mellom. Jeg tror at mange feltryttere tenker at det er så få stevner at de må holde seg på et nivå når de først har kommet seg dit. Jeg mener også at rene dressurhester kunne hatt godt av å gå noen "småklasser" innimellom, slik at de heller ikke trenger å prestere maksimalt hver gang.

Anne Cathrine avslutter med en oppfordring til deg som vil ha en glad og fornøyd feltritthest;

- En god regel i feltritt er at dersom du har debutert på et høyere nivå, skal du alltid gå en klasse ned på neste stevne. Dersom hesten, og du selv, "cruiser igjennom" er du da klar for å jobbe med å stabilisere seg på det høyere nivået. Fra og med enstjerners nivå og oppover mener jeg at samtlige bør ri en lettere klasse innimellom, ca hvert tredje til fjerde stevne. Slik beholder vi hestene lykkelige og trygge, og det er jo slik vi vil at sporten skal være!


:: Tilbake til forsiden...
0





 

 

 

 

 
Kjekt å kunne!
 :: Konkurransereglementene


 

 

 

 

 

    

webansvarlig: Mette Sattrup
www.equimedia.no


Ditt nettsted for hest
webmaster: stensborg consulting
www.stensborg.no