HINDERSKOLEN
Bli med på Hinderskolen med Bjørn Kastenman! Bygg din egen 90 cm terrengbane og få rideveiledning!
 :: Hinderskolen, generell del
 :: Hinderskolen del 1 - Gapahuk
 :: Hinderskolen del 2 - Kulvert
 :: Hinderskolen del 3 - Kulverthekk
 :: Hinderskolen del 4 - Sofa
 :: Hinderskolen del 5 - Oxer
 :: Hinderskolen del 6 - Bord
 :: Hinderskolen del 7 - Trakhener
 :: Hinderskolen del 8 - Oppsprang
 :: Hinderskolen del 9 - Steeplehekk
 :: Hinderskolen del 10 - Trebentbord

FELTRITT
 :: Om Knøttecup
 :: Om Pay and Cross
 :: Protokoll Pay and Cross

INNGANGSBILLETTEN
 :: Grønt kort - hva og hvorfor?


 
FELTRITTBANER I NORGE
Feltrittbaner og treningsbaner for feltritt
 :: Konglungen Rideklubb, Asker
 :: Jæren Kjøre & Rideklubb
 :: Sør-Varanger Rideforening
 :: Skedsmo Rideklubb
 :: Øvre Vang Kjøre- og Rideklubb
 :: Nedre Setesdal Rideklubb
 :: Kongsvinger og Omegn Ridekl.
 :: Starum Hestesportsklubb
 :: De Norske Officerers Rideklub
 :: Steinseth Rideklubb, Asker
 :: Øvre Romerrike Rideklubb
 :: Linnesvollen, Drammen (DOR)
 :: Mossemarka, Moss Rideklubb
 :: Tromsø Ryttersportsklubb
 :: Tana Kjøre- og Rideklubb
 :: Ellingsrud Rytterklubb
 :: Bruråk Hestesportsklubb, Trondheim
 :: Stend og Midthordland Hestesportslag


 
FELTRITTBANER I SVERIGE OG DANMARK
 :: Sämsholm Ryttarförening
 :: Ribersborg, Malmø
 :: Bollnäs Ridsällskap
 :: Segersjö Fältrittklubb
 :: Trossnäs, Karlstad
 :: Föreningen Plönninge Rytterna
 :: Ljuslingsbacken, Sverige
 :: Startfälttävlan Södertälje Ridklubb
 :: Strömsholm
 :: Humlamaden Ryttarförening
 :: Kirkehavegaard, Danmark, Nordisk-Baltisk Mesterskap 2011

EKSEMPLER PÅ INTERNASJONALE FELTRITTBANER
 :: Thirlestane, Skottland
 :: Mitsubishi Motors Grassroots Championship 2010 og 2011, Badminton
 :: Mitsubishi Motors Badminton Horse Trials 2010 og 2011
 :: Ponni EM Bishop Burton
 :: Ponnifeltritt i Pau - shettis/120
 :: Les Etoiles de Pau, CCI4*
 :: VM 2010, Kentucky Horse Park
 :: Terrenghindre fra California, USA

Hans Bauer startet trestjerners feltritt i Bokkelo på 1990-tallet (foto: privat)


Historisk rekordholder
Oppdatert: 06/07-2010
Tekst: Red.*

Han har startet trestjerners internasjonal klasse etter gammelt format med alle faser. Ingen annen norsk rytter har pr i dag gjort det. Hans Bauer er månedens portrett i mai på feltritt.com.

Denne helga arrangerer han feltrittstevne på Steinseth, på ridesenteret hvor han selv tro sine første stigbøyler en gang tidlig på 80-tallet, og hvor det ble arrangert Nordisk Mesterskap i feltritt med Pelle Magnusson som banebygger i 1992.

- Den gangen var det et etablert feltrittmiljø her med Hallvard Gullbekk som red feltritt på høyt internasjonalt nivå, forteller Hans. Det var spennende. På den tiden var miljøet større enn det er i dag. Nå er det dressurmiljøet som dominerer her, men feltrittstevnene er fortsatt de største stevene.

10 år gammel, etter to år på rideskole, red Hans sitt første stevne. Det var ridelæreren, May Hynne, som fikk ham ut i både Lett C og Lett B med ponnien Panter von Frydenlund. Og han fikk gode resultater, henholdsvis tredje- og førsteplass.

Elev og lærer - May har fortsatt noe å fortelle Hans. Her på Flatner 2009. (foto: Mette Sattrup)


Etter fem år i rideskole fikk han sin første ponni.

- Mitt første terrengritt, sprangridning i terrenget som vi red den gangen, var med Fransina. Da fikk jeg min første seier i feltritt, forteller Hans stolt, og minnes at både Hallvard og Bernt Håkon Andresen var med og red terrengritt den gangen.

Hans ler når han tenker tilbake på hvordan banen på Steinseth ble til;

- Hver gang Hallvard fikk en stopp i terrenget på stevner borte, dro han straks hjem og bygget et tilsvarende hinder her på Steinseth for å trene på det.

17 år gammel fikk Hans sin første hest, Mc Cloud, som han ble norgesmester på.

- Det var i 1991, på Steinseth, og det var selvfølgelig ufattelig stort, minnes Hans. - Da følte jeg meg god! Den gangen var det en god del dyktige Juniorer og Young Riders med, vi var mye ute og red blant annet i Sverige. På mange måter var nivået godt og vel på høyde med det vi har i dag, sier Hans, - vi var flere den gangen.

Med Mc Cloud red han fire nordiske mesterskap;

- Det gikk greit. Ble plassert i Brovst i Danmark.

Hans' neste hest var en spranghest som han kjøpte av Peter Flam. Nire's Crest hadde gått en del jakt i Irland og 130 cm banehopping. Med denne hesten ble han norgesmester i 1995 og 1996, vant Bunge Navy Cup, tostjerners nivå, og red Le Leon D'Anger, 7-årsklassen, tostjerners internasjonalt med plassering.

- Den gang gikk et feltrittstevne fortsatt i fire faser; fase A besto av ni km landeveisritt, oppvarming før neste fase, B, som besto av tre km steeplechase i 690 m/min., deretter igjen 10-12 km landeveisritt i fase C, som for det meste gikk i trav. Her skulle man få ned pulsen etter å ha gått det forteste en hest kan gå i steeplechase. Deretter var det ca. 10 minutters pause og visning av hesten for veterinær. Til slutt gikk terrengrittet, fase D.

- Feltritt er ikke for amatører. Det er en farlig sport, sier Hans, som har ridd høye internasjonale klasser (foto: privat)


Med Nire's Crest har Hans skrevet historie.

- Jeg red trestjerners internasjonalt stevne med denne hesten, med alle fire faser. Siden formatet nå er endret, vil ingen annen gjøre det etter meg, dette er en bragd jeg er veldig kry av, sier Hans, og mener han også er den eneste norske rytter som har gjennomført et trestjerners ritt pr. i dag.

På 1990-tallet bodde Hans flere måneder i strekk i Sverige og trenet for Lars Christensson i Skåne.

- Jeg fulgte det svenske landslaget rundt omkring med mitt norske team, som besto av blant annet trenere, veterinær osv, forteller Hans. Alt måtte han bekoste selv.

Med Nire's Crest var han kvalifisert til EM senior. Men under oppkjøringen til EM fikk hesten en skade etter en galoppjobb.

- Et av mine store mål gikk dermed i vasken, forteller Hans. Han kan fortsatt ha mareritt om dette.

- Jeg prøvde å reparere hesten et par år, så da ble det en rolig periode for meg. Dessverre kom han aldri tilbake i samme form.

På hjemmebane, Steinseth i Asker


I dag vier Hans det meste av sin fritid til å jobbe med unghester.

- At jeg har fått en sønn og en familie som krever sitt, gjør at det passer greit at jeg har tatt en "halvparade". Jeg rir til unghester, men konkurrerer ikke så mye. Har heller tatt en dugnad med å være Teknisk Delegat (TD) på feltrittstevner, jobber i banebyggerkomiteen og i Grenutvalget for feltritt på forbundsnivå.

- Målet er å ri internasjonale stevner igjen, medgir Hans. - Det er det som er det morsomme. Sirkuset, rammene om disse tingene. Pr. i dag har dessverre ikke norsk feltritt noe landslag. Men med det opplegget som er lagt til rette, er veien åpen for de ekvipasjene som vil satse til å få den hjelpen og støtten de trenger.

- Hvordan vil du karakterisere feltrittbanene i dag sammenlignet med banene tidligere?

- Banene i dag er preget av mer massive hindre. Den gangen var hinderne større, men åpne og laget av spinklere materiale. I dag er hinderne mer "forseggjorte". I gamledager hoppet man over et nedfelt tre, banene var mer naturlige. I dag likner en del baner på Disney-baner, mens andre kan være vakrere enn de vi hadde tidligere. Generelt har vi vakrere baner i dag, mener Hans, og fortsetter;

- Sporten har utviklet seg slik at det stilles høyere krav til mer tenknisk ridning. Tidligere brukte vi helst fullblodshester, i dag har vi en tyngre hestetype.

Det holder ikke lenger bare å være våghals, mener Hans.

- Folk er blitt flinkere til å ri dressur, og med det nye formatet kommer den komplette rytteren mer fram. Sprang- og dressurferdighetene er større i dag enn tidligere. Med det formatet vi hadde før, lå det mer hasardiøs ridning. Det er det jo ikke i dag, sier Hans, og slår et slag for at alle unghester burde hoppe i terrenget på enkle stokker, uansett hvilken gren de utdannes til. Det er bra for muskulatur, hestene sosialiseres på en helt annen måte, det gir dem tidlig mange inntrykk, dessuten blir alle hester glade når de kommer ut og galopperer. En dressurhest får bedre gangarter, den lenger steget sitt, forklarer han.

Regelmessig kommer en del dressurryttere til Steinseth for å trene dressurhestene sine i terrenget.

- Første gang de prøver er de alltid litt nervøse, men de fleste synes det er kjempegøy!, avslutter Hans, som selv alltid vil ha et bankende hjerte for sporten som er tre ganger så gøy.

Den skal tidlig krøkes... Far og sønn går banen sammen (foto: Mette Sattrup)




:: Tilbake til forsiden...
0





 

 

 

 

 
Kjekt å kunne!
 :: Konkurransereglementene


 

 

 

 

 

    

webansvarlig: Mette Sattrup
www.equimedia.no


Ditt nettsted for hest
webmaster: stensborg consulting
www.stensborg.no