HINDERSKOLEN
Bli med på Hinderskolen med Bjørn Kastenman! Bygg din egen 90 cm terrengbane og få rideveiledning!
 :: Hinderskolen, generell del
 :: Hinderskolen del 1 - Gapahuk
 :: Hinderskolen del 2 - Kulvert
 :: Hinderskolen del 3 - Kulverthekk
 :: Hinderskolen del 4 - Sofa
 :: Hinderskolen del 5 - Oxer
 :: Hinderskolen del 6 - Bord
 :: Hinderskolen del 7 - Trakhener
 :: Hinderskolen del 8 - Oppsprang
 :: Hinderskolen del 9 - Steeplehekk
 :: Hinderskolen del 10 - Trebentbord

FELTRITT
 :: Om Knøttecup
 :: Om Pay and Cross
 :: Protokoll Pay and Cross

INNGANGSBILLETTEN
 :: Grønt kort - hva og hvorfor?


 
FELTRITTBANER I NORGE
Feltrittbaner og treningsbaner for feltritt
 :: Konglungen Rideklubb, Asker
 :: Jæren Kjøre & Rideklubb
 :: Sør-Varanger Rideforening
 :: Skedsmo Rideklubb
 :: Øvre Vang Kjøre- og Rideklubb
 :: Nedre Setesdal Rideklubb
 :: Kongsvinger og Omegn Ridekl.
 :: Starum Hestesportsklubb
 :: De Norske Officerers Rideklub
 :: Steinseth Rideklubb, Asker
 :: Øvre Romerrike Rideklubb
 :: Linnesvollen, Drammen (DOR)
 :: Mossemarka, Moss Rideklubb
 :: Tromsø Ryttersportsklubb
 :: Tana Kjøre- og Rideklubb
 :: Ellingsrud Rytterklubb
 :: Bruråk Hestesportsklubb, Trondheim
 :: Stend og Midthordland Hestesportslag


 
FELTRITTBANER I SVERIGE OG DANMARK
 :: Sämsholm Ryttarförening
 :: Ribersborg, Malmø
 :: Bollnäs Ridsällskap
 :: Segersjö Fältrittklubb
 :: Trossnäs, Karlstad
 :: Föreningen Plönninge Rytterna
 :: Ljuslingsbacken, Sverige
 :: Startfälttävlan Södertälje Ridklubb
 :: Strömsholm
 :: Humlamaden Ryttarförening
 :: Kirkehavegaard, Danmark, Nordisk-Baltisk Mesterskap 2011

EKSEMPLER PÅ INTERNASJONALE FELTRITTBANER
 :: Thirlestane, Skottland
 :: Mitsubishi Motors Grassroots Championship 2010 og 2011, Badminton
 :: Mitsubishi Motors Badminton Horse Trials 2010 og 2011
 :: Ponni EM Bishop Burton
 :: Ponnifeltritt i Pau - shettis/120
 :: Les Etoiles de Pau, CCI4*
 :: VM 2010, Kentucky Horse Park
 :: Terrenghindre fra California, USA


 

Per (Pelle) Magnusson beskte Starum i april 2010


Drømmer om et nordisk feltrittsamarbeid
Oppdatert: 19/07-2013
Tekst: Red.*

- Ideen om et tettere nordisk samarbeid har vært der, det har vært min drøm i 30 år, men det ser ut til at ingen tar tak i det. Initiativet må komme fra forbundene, fra grenutvalget i de forskjellige landene. Dessverre ligger administrasjonen av det hos de ulike forbunds sportssjefer. De er ikke alltid så interessert i feltritt, sier svenske Pelle Magnusson, internasjonal teknisk delegat og banedesigner.

- Jeg har sittet i både det norske og det svenske forbundet samtidig. I min verden er det slik at skal man lykkes må alle ledd samarbeide. Alle må by til for å bevare sportens eksistens.

feltritt.com møtte Pelle Magnusson på Starum helga 16. - 18. april hvor han kurset norske banebyggere i å designe og bygge terrengbaner. Starum har søkt om å få arrangere EM for junior i 2013.

- Hva er de nye trendene i internasjonal banebygging?

- Den nye trenden i banebygging er vertikale hindre, hindre med loddrett front. Rytteren må lære seg å ta forholdninger. Og det er jo det feltritt går ut på, sier Pelle, å se til at du rir i riktig tempo. Han legger til at det på kortformatet ikke er så mange som holder tiden, ofte ikke noen. På langt format, derimot, er det omvendt. Det er lettere å holde tiden på en lengre distanse. De nye guidlines fra FEI sier også at vi skal ha åpne både oxere og spisser.

- Men man bygger ikke et rettoppstående hinder på en lang galoppstrekning. Hindrene ligger på steder hvor tempoet er senket.

- Dyplanding i vann er borte, fortsetter Pelle. - Hva vil folk se? Vannhinderet. Man etterstreber ikke dyplanding om man ikke er nødt til det. Husk, ”good picktures”!

- Har fargen på hindrene noen betydning for hestene?

- Ingen hest hopper bra på hvite hindre. Man skal også være oppmerksom på skarpt lys og skygge når man bygger i terrenget.

- Når det gjelder avstander, er stuss og ett galoppsprang avstander som er dødsviktige for meg. Større avstander er det tempoet som avgjør.

- Hvilke baner er de vanskeligste å bygge?

Pelle mener at en tostjerners bane er en vanskelig bane å bygge.

- Enstjerners baner er introduksjonsklasser. Både én- og tostjerners baner er utdanningsklasser, trestjerners baner er eksamen, mens firestjerners er til for å få fram den beste rytteren. Når det gjelder utdanningsklasser, er det ingen skandale om alle kommer i mål feilfrie og går innen tiden. Alle klasser skal lede videre til neste klasse. Mange hester kommer aldri lenger enn til tostjerners. Det er der det vanskeligste spranget kommer, opp til trestjerners.

- Tenk framover, ha langsiktige planer, er Pelles rd til norsk feltrittsatsning


- I Norge har vi ingen trestjerners bane. Mener du at det ikke er konkurranse vi driver med her i landet?

- Om man titter på pyramiden; toppen i pyramiden er best, som å ri OL, VM og EM. Et idrettsforbund må ha ambisjoner om å få ryttere opp til toppnivå. Selv om man ikke har lykkes, må man jobbe langsiktig videre.

- Hva mener du er oppskriften på en god terrengbane?

- Oppskriften på en god bane er å presentere så mange typehindre som mulig, ikke gjenta spørsmål, ikke for mange kombinasjoner, og banen skal ha noen lange strekk å ri på.

- Hvem har vært dine forbilder innen banebygging?

- Jeg har vært med så lenge, den gang var det ikke så mange… Berndt Strömberg startet med feltritt på Stall Rancho like ved der jeg bor. Da ble jeg interessert i feltritt. Jeg reiste rundt i England og studerte baner over alt. Der var det mange som inspirerte meg. Hjemme i Sverige var Petrus Kastenman en aktiv inspirator.

- Etter hvert fikk jeg ansvar for utdanning av banebyggere og TD’er i Sverige. Det første heftet som ble gitt ut i forbindelse med banebyggerkurs, bygget på Petrus’ sine notater om banebygging. Senere tok Roger Edberg tak i dette og utvidet banebyggerkompendiet til en liten bok. I år kom Svenska Ridsports Förbundet med en ny utgave.

- Hva synes du om nivået på norske feltbaner?

- Vi satt i går kveld og kikket på de norske banene som er lagt ut på feltritt.com. Det jeg tror er utrolig viktig for norske banebyggere, er at de kommer ut i verden og får et stort innblikk i alle nivåer. Selv er jeg ofte på store baner.

- Og hva med nivået på norske banebyggere?

- I blant kan man tenke at de må få i gang sin kreativitet og fantasi og ikke se så mye til hverandre. Banebygging er et økonomisk spørsmål. Det er viktig å gjøre ting riktig med en gang. Mitt eldste hinder bygget jeg i 1993 og det varer fortsatt.

- Det er viktig at man har en filosofi nr man bygger en bane, sier Pelle


- Hvilken betydning har underlaget for valg av område når man skal bygge en feltrittbane?
- Har man ikke underlaget i orden, bør man tenke seg om før man bygger i det hele tatt.

- Hva er det idelle underlaget?

- Det man foretrekker er gamle beiter med sandblandet jord som har ligget i mange år. Men det er vanskelig å finne. Det må heller være litt for hardt enn for bløtt. Skaderisikoen er størst ved bløtt underlag. En polsk veterinær jeg kjenner har sagt at han aldri har behandlet hest som har gått på hardt underlag, mens på bløtt underlag har det forekommet skader.

- Skal en banebygger avpasse idealtiden etter grunnforholdene?

- Filosofien er at man rir etter forholdene, ikke minst her på Starum. Jeg som banebygger er ansvarlig for å presentere en bane som gjør at rytterne kan rekke inn på idealtiden. Jeg er fornøyd om jeg får inn noen som er i nærheten av idealtiden.

-Starum har søkt om å få være arrangør av junior EM 2013. Hva ser du som den største utfordringen i forhold til dette?

- Starum har en god infrastruktur, men den største utfordringen blir å overbevise resten av Europa om det. Når man har stevne, må man passe på å selge Norge. Man må ikke være redd for å selge seg inn for fremtiden. Jeg har alltid tatt inn de største dommere for å markedsføre feltritt. Det er viktig at man synes ute på internasjonale stevner. Det er komplekst å få stevner i dag.

Pelle tar en tenkepause før han skyter inn;

- Iblant må nordmenn skjerpe seg og ikke prate så mye om det som er dårlig, men heller fokusere på det som er bra. Folk må være mer positive, løpe med, hvordan kan jeg hjelpe til? Man behøver ikke fokusere på det som er negativt med Starum. Det er det vi har. Ingen steder er ett hundre prosent. Det finnes alltid noe å forbedre.

- Men nå virker det som om det er kommet en positiv struktur igjen. Det må være et mål å samles om Starum. Et målbart mål, avslutter Pelle, idet kursdeltakerne inntar undervisningsrommet på Starum igjen.






:: Tilbake til forsiden...
0





 

 

 

 

 
Kjekt å kunne!
 :: Konkurransereglementene


 

 

 

 

 

    

webansvarlig: Mette Sattrup
www.equimedia.no


Ditt nettsted for hest
webmaster: stensborg consulting
www.stensborg.no