Hei feltrittryttere i nord!

Været i Danmark er dårlig, det er vått og overskyet. Det er fortsatt mye snø, men innimellom mulig å høre fugler som forsiktig forbereder seg på den kommende våren. Denne gangen ønsker jeg å dele noen tanker rundt det å bygge opp og forberede en hest for feltritt. Jeg ønsker å diskutere mer rundt hestens mentale tilstand og velvære.

Som dere vet, så henger fysisk kondisjon og psykisk helse sammen, også for hester. Etter min mening spiller den mentale tilstanden en stor rolle for et godt resultat i vår sport, selv om fysisk kondisjon selvsagt har stor innflytelse på det fysiske resultatet. Jeg omtaler oftest sporten feltritt som en mental sport. Mange hester er sterke nok til å hoppe rundt alle baner og hinder, men det er allikevel mange som gir opp for tidlig. De største feilene er som regel at verken hest eller rytter er godt nok forberedt psykisk.

Lettere sagt enn gjort sier dere. Lettere sagt enn gjort sier jeg. Egen erfaring med vanskelige hester, samt observasjoner av andre ryttere i deres daglige arbeid, har lært meg at mange av oss ønsker for mye for tidlig. Dette gjør at vi presser hestene og oss selv for hardt, spesielt i den daglige treningen. Hesten blir en selvsikker og trofast partner uansett nivå dersom den stoler på rytteren. Det er rytteren som har kontrollen, og som vet hva som kommer rundt neste hjørne. Hesten må være i stand til å stole blindt på rytteren, og kunne forvente best mulig hjelp. Eller med andre ord, la hesten gjøre jobben dere begge lærte hjemme, hvor dere har bygget opp den komplette tiltroen til hverandre.

Som dere skjønner snakker jeg om terrengtrening. Det er totalt unødvendig å tvinge hesten over skremmende hinder, eller bruke en hard pisk for å presse hesten ned i et vannhinder. På stevner har jeg ofte sett ryttere, med hjelp fra andre folk, som etter at konkurransen er over, desperat prøver å få hesten til å hoppe ned i vannhinderet som den ble diskvalifisert på. De opplever igjen og igjen de samme problemene på neste stevne. Du kan ikke tvinge hesten til å hoppe, men du kan prøve å vinne dens tillit. Jeg har hatt noen hester i trening som har såkalt ”vannskrekk”. Etter en måned med trening trasker de gjennom vannet som om de aldri har gjort annet. Alt jeg gjorde var å samle all min tålmodighet, og sakte men sikkert overtale hesten at det farlige vannet er det samme greiene den drikker og blir vasket med daglig. Ofte hjelper det å skritte nærme og stå foran vannhinderet gjentatte ganger. Etter en stund, kanskje over en halv time, blir hesten overvunnet av nysgjerrighet, og den går forover for å utforske ”dette merkelige greiene”.

Det aller viktigste er å aldri tvinge hesten mot sin vilje. Det virker hver gang!!! Alle går til slutt av seg selv. Dette lille eksempelet illustrerer filosofien bak all feltridning. Det å ha en 100% ærlig hest er et spørsmål om tillit og tålmodig trening uten tvang. Med en usikker hest oppnår du antagelig bedre resultat ved å skritte den gjennom vann i en halvtime, enn å tvinge den til å hoppe tre ganger ved hjelp av pisken. Jeg prøver alltid å ha i bakhodet at det ikke er jeg, men hesten som har lyst til å galoppere og hoppe rundt banen. Det omvendte fungerer aldri.

Det er en stor lykke å ha en hest som er som en del av deg selv – som er stødig og trygg i denne spennende grenen feltritt. Jeg håper i hvert fall at du og din hest kommer til å glede dere over å hoppe inn i den kommende våren. Det kommer jeg til å gjøre!

Aistis


:: Tilbake til forsiden...