HINDERSKOLEN
Bli med på Hinderskolen med Bjørn Kastenman! Bygg din egen 90 cm terrengbane og få rideveiledning!
 :: Hinderskolen, generell del
 :: Hinderskolen del 1 - Gapahuk
 :: Hinderskolen del 2 - Kulvert
 :: Hinderskolen del 3 - Kulverthekk
 :: Hinderskolen del 4 - Sofa
 :: Hinderskolen del 5 - Oxer
 :: Hinderskolen del 6 - Bord
 :: Hinderskolen del 7 - Trakhener
 :: Hinderskolen del 8 - Oppsprang
 :: Hinderskolen del 9 - Steeplehekk
 :: Hinderskolen del 10 - Trebentbord

FELTRITT
 :: Om Knøttecup
 :: Om Pay and Cross
 :: Protokoll Pay and Cross

INNGANGSBILLETTEN
 :: Grønt kort - hva og hvorfor?


 
FELTRITTBANER I NORGE
Feltrittbaner og treningsbaner for feltritt
 :: Konglungen Rideklubb, Asker
 :: Jæren Kjøre & Rideklubb
 :: Sør-Varanger Rideforening
 :: Skedsmo Rideklubb
 :: Øvre Vang Kjøre- og Rideklubb
 :: Nedre Setesdal Rideklubb
 :: Kongsvinger og Omegn Ridekl.
 :: Starum Hestesportsklubb
 :: De Norske Officerers Rideklub
 :: Steinseth Rideklubb, Asker
 :: Øvre Romerrike Rideklubb
 :: Linnesvollen, Drammen (DOR)
 :: Mossemarka, Moss Rideklubb
 :: Tromsø Ryttersportsklubb
 :: Tana Kjøre- og Rideklubb
 :: Ellingsrud Rytterklubb
 :: Bruråk Hestesportsklubb, Trondheim
 :: Stend og Midthordland Hestesportslag


 
FELTRITTBANER I SVERIGE OG DANMARK
 :: Sämsholm Ryttarförening
 :: Ribersborg, Malmø
 :: Bollnäs Ridsällskap
 :: Segersjö Fältrittklubb
 :: Trossnäs, Karlstad
 :: Föreningen Plönninge Rytterna
 :: Ljuslingsbacken, Sverige
 :: Startfälttävlan Södertälje Ridklubb
 :: Strömsholm
 :: Humlamaden Ryttarförening
 :: Kirkehavegaard, Danmark, Nordisk-Baltisk Mesterskap 2011

EKSEMPLER PÅ INTERNASJONALE FELTRITTBANER
 :: Thirlestane, Skottland
 :: Mitsubishi Motors Grassroots Championship 2010 og 2011, Badminton
 :: Mitsubishi Motors Badminton Horse Trials 2010 og 2011
 :: Ponni EM Bishop Burton
 :: Ponnifeltritt i Pau - shettis/120
 :: Les Etoiles de Pau, CCI4*
 :: VM 2010, Kentucky Horse Park
 :: Terrenghindre fra California, USA

Galloper og Aistis - et godt team


- Feltritt er å lære hesten å gjøre jobben selv
Oppdatert: 10/02-2012
Tekst: Red.*

Det sier Aistis Vitkauskas, feltrittrytteren fra Litauen som kom på fjortendeplass i FEI World Cup Eventing 2009 sammenlagt, nå også aktuell som blogger på feltritt.com.

Aistis er født og oppvokst i Litauen, men er i dag bosatt i Danmark. Han har i alt fem feltritthester og sikter i år mot VM Kentucky og Badminton, foruten OL 2012 i London. I tillegg til å trene sine egne hester, har han 25 hester i trening for andre. For tiden er de fleste hestene på stallen unge dressurhester. Men Aistis presiserer at det er feltrittrytter han er, selv om han også starter klasser som Prix St. Georg i dressur.

I sin familie er han ikke alene om å dyrke feltrittsporten. Aistis er gift med Monika Moekute som starter feltritt på tostjerners internasjonalt nivå. Sammen har de en sønn på tre år.

feltritt.com fikk et varmt møte med rytteren og mennesket Aistis Vitkauskas på en kafé i Viborg en kjølig dag i romjula.

Sovjettiden
Historien om Aistis starter med tiden under Sovjetunionen. Han begynte å ri 12 år gammel;
- På den tiden var Litauen under Sovjetisk styre, og rideskolene var eiet av staten. Staten eide hestene, og rideskolen var et gratis tilbud - det var ikke lov å eie egne hester. Denne ordningen hadde både positive og negative sider. Særlig ille var det at du ikke kunne velge hvilken hest du ville ri. Hele systemet var basert på resultater, forteller han.

- Rideskolene mottok midler fra staten i forhold til resultater, og rideskolene med de beste resultatene fikk mest, noe som igjen resulterte i at de beste rytterne stadig fikk konkurrere på de beste hestene. Var du middels god eller dårligere, slapp du aldri til.

Feltritt var den største grenen i Litauen på den tiden, forteller Aistis. Han konkurrerte på internasjonalt nivå før sporten fikk en stor nedgang etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991.

- I løpet av de påfølgende tre årene ble de beste hestene solgt til Vest-Europa og etter hvert tok sprangridningen over arenaene, fortsetter han.

I dag har sporten så smått begynt å ta seg opp igjen i Litauen.

- Vi har svært få ryttere som rir på høyt internasjonalt nivå. Feltritt gror sakte, og den nye banen som er under bygging er en stor satsning for Litauens feltrittsport, sier han.

Ny bane
Om Aistis er bosatt i Danmark, er det Litauen han representerer når han rir. Og han har store forventninger til den nye banen som er under bygging i hjemlandet.

- Den nye feltrittbanen i Litauen bygges i tilknytning til et stort, flott hestesenter med alle mulige fasiliteter for hest og rytter. Målsettingen er å arrangere omkring fem større internasjonale stevner der hvert år, forteller Aistis.

På grunn av den i dag spede oppslutningen om feltritt i Litauen, mener han at banen først og fremst blir en arena for nabolandene. Han håper at den publisiteten som kan komme med større stevner vil bidra til å markedsføre sporten og rekruttere til denne grenen i et land som fra tidligere tider hadde lange tradisjoner innen feltritt.

- Litauen trenger store konkurranser. Man planlegger kanskje på sikt en lang trestjerners bane. Det første feltrittstevnet på den nye banen blir i juni 2010.

Aistis forteller at han selv dessverre ikke kommer til å delta på dette, da han planlegger å starte i Lühmülen på samme tid.

Hesten må ta ansvaret
Feltritt er en risikosport, i særdeleshet på det nivået Aistis rir.

- Feltritt er å lære hesten å gjøre jobben selv. Det er vanskelig, fordi mange ryttere selv vil styre. Du skal vise hesten hinderet og den skal løse oppgaven. British Eventing er fortsatt på verdenstoppen. De utvikler hesten til å ta ansvar i terrenget, sier han.

Rivbare hindre er på vei inn i sporten for å bedre sikkerheten.

- Disse blir i dag brukt på de enkleste hindrene. Men feltrittsporten har en lang tradisjon, jeg vil foretrekke mer mental trening og fysisk trening for å gjøre sporten sikrere.

Ordningen med gult kort er også bra, sier han, og legger til;

- Rivbare hindre kan virke mot sin hensikt. Uerfarne ryttere kan ta farlige sjanser fordi de vet at hinderet løser ut. Men selv om hinderet løser ut, kan hesten i sammenstøtet med hinderet miste balansen.

Hvilke hindre synes du er de mest utfordrende?

- Massive, smale hindre hvor hesten ikke ser konturene, de kan være utfordrende, men har de i tillegg en buet topp med høyeste punkt på midten, kan de være farlige fordi hesten kan skru av på siden av hinderet. Fall kan komme over alt, men dette kan utløse alvorlige fall.

Under World Cup stevnet i Malmö sist sommer kom femti prosent av de som stilte til start i den internasjonale trestjerners klassen i mål, - ingen av dem innenfor optimaltiden. Hvordan ser han på denne banen?

Aistis og Galloper på Ribersborg, Malmö, 2009


- Ribersborg i Malmö er alltid en vanskelig bane. Ikke farlig, men vanskelig. Banen ligger så åpent med mye støy, det er vanskelig for hestene å være konsentrert - de blir lett distrahert og stresset. Andre steder er det mer naturlige hindre, men det er vakkert i Malmö, sier Aistis. - Jeg liker måten Pelle (Per Magnusson) bygger på. Jeg har hoppet mange av hans baner. Felles for dem er at de er teknisk vanskelige.

Det optimale er massive og teknisk vanskelige baner, middels makset, mener Aistis.

Og skal man dømme etter resultatene, er hesten Galloper ikke helt uenig med sin rytter i dette.

Fra slaktebil til Badminton
- Galloper har jeg hatt siden han var fire år. Han var en vanskelig hest som ingen fikk noe ut av. Etter å ha vært rundt omkring i Tyskland, Danmark og i Norge, kom han tilbake til Danmark. Han var lastet på slaktebilen da jeg i siste liten bestemte meg for å kjøpe ham, og jeg fikk ham til slaktepris. I dag er hesten 13 år gammel.

- Han er fortsatt en vanskelig hest, men en god en, sier Aistis med et smil.

En av verdens beste
Aistis er slett ikke den som skryter av sine prestasjoner. Men det er ingen hemmelighet at han er ranket som den 128. beste feltrittrytter i verden. For ham har dette en viktig, praktisk betydning;

- Det er kun de 175 beste feltrittrytterne i verden som blir aktuelle for Badminton. I den sammenhengen er rankingen viktig for meg, sier han.

Hvem har han så hatt som forbilder?

Aistis smiler varmt når han sier;

- En drøm ble til virkelighet. Mark Todd og alle mine drømmeryttere - i dag konkurrerer jeg med dem. Men skal jeg trekke fram noen, må det være Andrew Nicholson fra New Zealand, hvordan han har bygget opp alt selv, han er en levende legende, min favoritt. Og tyskeren Andreas Dibowski, han rir som en rytter skal ri, stil og posisjon, sits, han er selve bildet på en rytter - balanse, ja, alt, sier Aistis avslutningsvis.

Og selv gjør han heller ikke så mye feil i sadlen, Aistis. Det skal bli spennende å følge ham og Galloper fram til OL i London 2012. Når han om en ukes tid starter som blogger på feltritt.com vil han ta oss med på veien dit, den store rytteren fra det lille landet i øst.

Snøen legger fortsatt lokk på feltrittsesongen i Danmark




:: Tilbake til forsiden...
0





 

 

 

 

 
Kjekt å kunne!
 :: Konkurransereglementene


 

 

 

 

 

    

webansvarlig: Mette Sattrup
www.equimedia.no


Ditt nettsted for hest
webmaster: stensborg consulting
www.stensborg.no