HINDERSKOLEN
Bli med p√• Hinderskolen med Bj√łrn Kastenman! Bygg din egen 90 cm terrengbane og f√• rideveiledning!
 :: Hinderskolen, generell del
 :: Hinderskolen del 1 - Gapahuk
 :: Hinderskolen del 2 - Kulvert
 :: Hinderskolen del 3 - Kulverthekk
 :: Hinderskolen del 4 - Sofa
 :: Hinderskolen del 5 - Oxer
 :: Hinderskolen del 6 - Bord
 :: Hinderskolen del 7 - Trakhener
 :: Hinderskolen del 8 - Oppsprang
 :: Hinderskolen del 9 - Steeplehekk
 :: Hinderskolen del 10 - Trebentbord

FELTRITT
 :: Om Kn√łttecup
 :: Om Pay and Cross
 :: Protokoll Pay and Cross

INNGANGSBILLETTEN
 :: Gr√łnt kort - hva og hvorfor?


 
FELTRITTBANER I NORGE
Feltrittbaner og treningsbaner for feltritt
 :: Konglungen Rideklubb, Asker
 :: J√¶ren Kj√łre & Rideklubb
 :: S√łr-Varanger Rideforening
 :: Skedsmo Rideklubb
 :: √ėvre Vang Kj√łre- og Rideklubb
 :: Nedre Setesdal Rideklubb
 :: Kongsvinger og Omegn Ridekl.
 :: Starum Hestesportsklubb
 :: De Norske Officerers Rideklub
 :: Steinseth Rideklubb, Asker
 :: √ėvre Romerrike Rideklubb
 :: Linnesvollen, Drammen (DOR)
 :: Mossemarka, Moss Rideklubb
 :: Troms√ł Ryttersportsklubb
 :: Tana Kj√łre- og Rideklubb
 :: Ellingsrud Rytterklubb
 :: Brur√•k Hestesportsklubb, Trondheim
 :: Stend og Midthordland Hestesportslag


 
FELTRITTBANER I SVERIGE OG DANMARK
 :: S√§msholm Ryttarf√∂rening
 :: Ribersborg, Malm√ł
 :: Bolln√§s Rids√§llskap
 :: Segersj√∂ F√§ltrittklubb
 :: Trossn√§s, Karlstad
 :: F√∂reningen Pl√∂nninge Rytterna
 :: Ljuslingsbacken, Sverige
 :: Startf√§ltt√§vlan S√∂dert√§lje Ridklubb
 :: Str√∂msholm
 :: Humlamaden Ryttarf√∂rening
 :: Kirkehavegaard, Danmark, Nordisk-Baltisk Mesterskap 2011

EKSEMPLER PÅ INTERNASJONALE FELTRITTBANER
 :: Thirlestane, Skottland
 :: Mitsubishi Motors Grassroots Championship 2010 og 2011, Badminton
 :: Mitsubishi Motors Badminton Horse Trials 2010 og 2011
 :: Ponni EM Bishop Burton
 :: Ponnifeltritt i Pau - shettis/120
 :: Les Etoiles de Pau, CCI4*
 :: VM 2010, Kentucky Horse Park
 :: Terrenghindre fra California, USA

Ingen tvil; flertall for å fjerne sprangkvalifiseringen i svensk feltritt


Fjerner sprangkvalifiseringen
Oppdatert: 10/12-2010
Tekst: Red.*

Sprangkvalifiseringen var det temaet som fikk st√łrst oppmerksomhet under feltrittm√łtet i Link√∂ping l√łrdag 9. januar.

Men svensk feltritt kan ogs√• sole seg i glansen av √• ha hatt et godt √•r med mange gode prestasjoner innen sporten, blant annet juniorlandslagets s√łlv- og young riders landslagets bronsemedalje under ¬Ēunge rytteres¬Ē EM i Waregem. M√łtet, som var i regi av Svenska Ridsport f√∂rbundet, var preget av √•pen dialog og engasjerte deltakere.

De omkring hundre fremm√łtte, blant dem banebyggere, trenere, dommere og ut√łvere, uttrykte et stort engasjement for sporten. Ordf√łrer i den svenske "tevlingssektionen", Michael Petersson, tidligere OL-rytter i feltritt, ledet m√łtet sammen med ordf√łreren i feltrittskomiteen, Marie Carlerb√§ck.

Mange hadde funnet veien til Linköping 9. januar


Formiddagen gikk med til arrang√łrm√łte og et informasjonsm√łte som rettet seg mot unge elitesatsende ut√łvere som forel√łpig ikke var kommet med p√• noe landslag. Her ble ogs√• Kn√łttecup, eller Startf√§ltt√§vlan som svenskene kaller det, presentert. Maria St√•hl, leder Kn√łttecupkomiteen, har utarbeidet den svenske versjonen av introduksjonsklassen, og hun holdt et innlegg om Kn√łttecup som ble godt tatt imot. (feltritt.com kommer tilbake med en egen sak om den svenske introduksjonsklassen.)

Marie Carlerb√§ck innledet det allmenne feltrittm√łtet etter lunsj med √• vise til at den tragiske ulykken i feltritt for to √•r siden hadde v√¶rt utgangspunktet for flere m√łter hvor sikkerhet sto p√• agendaen. Om kvalifiseringsreglene fortalte hun at de har hatt mange m√łter i feltrittkomiteen, og hun la ikke skjul p√• at det har v√¶rt mange meninger.

- Men en ting er vi enige om - en form for kvalifisering må man ha - hvilke, det skal vi diskutere her.

- Vi trodde det skulle bli en god utvikling for sporten. Ble det bedre eller verre? I visse avseende begge deler, sa Carlerbäck, - Nå må vi gå videre. Det er der vi er i dag. Og hun kunne vise til gode resultater for 2009:

- Alle som i forrige sesong startet i mesterskapsklasser fullf√łrte, fortsatte Carlerb√§ck, og fikk f√łlge fra publikum:

- Det finnes ingen annen sport som gjorde det så godt som feltritt i 2009.

Sprangkvalifiseringen
Therese H√§ggsj√∂, rytterrepresentant i det svenske forbundets feltrittskomite, presenterte resultatet av en sp√łrreunders√łkelse om kvalifiseringsreglene som var sendt ut til alle trenere og feltryttere man kunne n√•. Resultatet viste tydelig et √łnske om √• endre dagens kvalifiseringskrav.

- Sprangkvalifiseringskravet kom til for √• gj√łre en forselektering av hest. Det vi har merket undertiden er at vanskeligheten for rytterne er √• finne muligheter til √• kvalifisere p√• grunn av f√• stevner i visse regioner, sa landslagstrener Gunilla Fredriksson.

- Kvalifiseringen blir en målestokk, mange tror de er kvalifiserte bare fordi de har klart kvalifiseringskravene. Det kan gi falsk sikkerhet, mente en deltaker.

Innsigelsene mot sprangkvalifiseringen var mange. Noen mente den tar bort fokuset fra terrengpr√łven. Andre mente at kravene om sprangkvalifisering gj√łr rekruttering til sporten mindre tilgjengelig.

Det ble ogs√• p√•pekt at sprangkvalifiseringen skaper stress hos ut√łverne. N√•r man kommer i gang p√• v√•rsesongen er det kort tid man har til √• kvalifisere innen sesongen er i gang.

Forslag til nye kvalifiseringskrav


- Under en viktig kondisjonstreningsperiode forstyrrer sprangkvalifiseringen.

- En hest som har vist god sprangteknikk med en rytter på et tidligere tidspunkt i sesongen, mister ikke sin sprangteknikk om den bytter rytter, sa en deltaker, og la til at det er vanskelig å kvalifisere under sesongen.

Men det kom ogs√• innlegg som st√łttet de nye kvalifiseringsreglene;

En tilstedeværende trener II, kunne melde at hennes elever uttrykte glede over egen framgang etter at de nye kvalifiseringsreglene krevde mer sprangtrening.

- Vi bor i et land hvor vi har vinter - vi har ikke så mange treningsbaner, dette var en måte å få rytterne til å tilbringe flere timer i sadelen på, til å trene. Det er ingen som blir dårligere av å trene. Man lærer seg noe hver gang…

- En hest som ikke kan hoppe en meterklasse uten nedslag, skal den virkelig ut og hoppe i terrenget?

- Det er en enorm forskjell på banene fra tidligere og i dag. Nå er de mye mer teknisk krevende. Hestene trenger å ha bedre sprang i dag.

Pay and Cross
Blant deltakerne var den internasjonale feltrytteren Linda Algotsson, som i desember mottok Ruter Dams Mentorpris 2009;

- Skulle √łnske det ble mer terrengridning. Har ridd mye i Tyskland. Det er kul. Man er ute og rir med sine unghester og rir stilbed√łmming hver uke, det gir masse rutine. Rytme, balanse, avstandsbed√łmming, at det ser bra ut. Vil man ha fram hester for de store klasser, er et tips til klubbene at man anvender et titalls hindre av sin terrengbane og gj√łr en stilkonkurranse hvor alle kan v√¶re med og kjenne p√• banen i forkant. Et poengsystem som ogs√• kan gjelde som kvalifisering til noe videre. Stilterrengmomentet kan komme som tillegg til andre kvalifiseringer, foreslo hun.

- Vi begynner √• f√• flere stildommere. Tror det g√•r √• sette i gang dette. Det var en god id√®. Hva synes arrang√łrene om det?

- Vi hadde stilhopping etter tysk modell. Det gikk bra, men var mye jobb. Dette var kun terrenghopping. Det er mye arbeid med alt som henger sammen med sikkerheten; veterinær, ambulanse osv. Det representerer store kostnader.

Ted Velander har hatt god oppslutning om sine Pay and Cross treninger.

- Vi har hatt klasser fra 60 cm til en stjerners. Det har fungert veldig bra. Pay and Cross kan fungere som kvalifisering om det er undertegnet av en trener i rytterboken. Dette kan v√¶re gjennomf√łrt f√łr stevnesesongen er kommet i gang, foreslo Ted Velander.

Hunting
- Huntingklasser er den mest publikumsvennlige sporten, mange ryttere og publikum vil ha det. TV synes også det er interessant. Det er tillatt i Falstebo. Hvorfor kan ikke dette være en gren? undret en deltaker.

Michael Petersson bekreftet at dette ikke var tillatt. Slik ville det fortsatt v√¶re, sa han, men la til at man kunne sende inn en s√łknad til forbundet dersom man √łnsket √• arrangere denne klassen.

Banebygging
Det ble ogs√• stilt sp√łrsm√•l til banebyggingen.

- Kan man oppfordre banebyggerne til å bygge mindre farlige baner?

Pelle Magnusson, som for √łvrig mottok blomster i forbindelse med sitt 60 √•rs jubileum, svarte p√• dette sp√łrsm√•let med √• vise til banebyggerkompendiet;

Pelle Magnusson (60) fikk blomster

- Om man bygger etter boken bygger man ikke farlige baner.

En av deltakerne etterlyst et tettere samarbeid mellom sprangbanebyggere og feltbanebyggere innenfor ett og samme stevne.

Regelen om stenging av banen 14 dager f√łr et stevne, ble ogs√• diskutert.

- P√• stevner med lavere niv√• enn mesteskapsklasser, m√• det bli opp til arrang√łren og teknisk delegat n√•r de mener de m√• stenge banen for trening. De kan stenge av hindre som de ikke vil det skal rides p√•, mens resten av banen m√• man kunne ri p√• inntil helt fram til stevnedagen. Forslaget m√łtte bred st√łtte blant publikum, og det var ingen motforestillinger til dette.

Trenerne
- Om det er slik at man blir bedre av √• trene sprang - s√• er det vel noe med treningen og resultatene. I sv√łmming fantes det et sterkt samband mellom trenerne og forbundet. Det virker som om det er en motstand mellom trenere og komiteer, i den anledning at trenerne tar betalt. Om vi skal utvikle denne idretten enda mer, beh√łves det at pengene gis til trenerne, til utdanning av trenerne, i stedet for √• gi pengene til ut√łverne og arrang√łrklubbene. Da vil trenerne bli bedre og derigjennom rytterne bedre, sa en av de framm√łtte.

- Hvor stort ansvar kan vi legge på trenerne? spurte Petersson tilbake.

- Jeg tror det er slik at om man har trenere som f√•r noe igjen, er det lett √• stille krav til dem. Med en st√łrre st√łtte fra forbundet og distriktet f√•r vi fram mange flere veltrenede ekvipasjer.

- Vi har et lisenssystem for trenerne, informerte videre Petersson, men det kan se ut som om det er en motstand hos trenerne til å registrere seg.

Innen trav og galopp har man et strikt treneransvar om hesten skal få starte.

- I feltritt har trenerne for lite ansvar, mente en deltaker, men var enig i at det ytterste ansvaret ligger hos rytteren selv.

- Kan bli problematisk fordi trenerne er l√łnnet. Rytteren kan bytte trener fordi en annen trener lar rytteren g√• fram. Det er en risk, mente en annen deltaker.

- Feltritt er en sport hvor rutine har stor betydning. Håpet er at trenerne har denne rutinen.

Ponnikategorier
Bo √ėsterlund, landslagskaptein for juniorlandslaget, holdt et innlegg om hvordan rekruttere de yngste rytterne til sporten? Han etterlyste lekbasert konkurranse og mente at sporten hadde v√¶rt d√•rlig p√• √• f√• ut det budskapet.

Kategorisering innen ponniklassen m√łtte stort engasjement


- Barn skal konkurrere på barns vis, sa han. Diskusjonen gikk på inndelingen av kategorier i ponniklassene. Det endte med at man velger å gå tilbake til tidligere kategorisering, med C- og D-ponnier.

Database
Det jobbes for at alle kvalifiseringsresultater skal legges inn i en database. Det er ogs√• fremmet forslag for at det samme kan gj√łres for opplysningene p√• Medical Card, slik at det blir overfl√łdig √• b√¶re dette under stevne.

N√• er det stevnekomiteen som skal utforme det endelige, nye reglementet, hvor kvalifiseringsreglene igjen endres. Maria Carlerb√§ck oppsummerte innkomne forslag til endringer; Stilbed√łmt terrengpr√łve med autorisert trener hvor man har en minimumspoengsum, vanskeligere sprangpr√łve med flere hindre og maks fire riv f√łr man g√•r i terrenget, trenerens godkjennelse, samt teknisk delegats bruk av gult kort. Tradisjonen tro vil antakelig endringene i det svenske reglementet ogs√• f√• konsekvenser for reglementet i Norge.

M√łtet i Link√∂ping fikk en norsk avrunding, da det siste kvarteret ble viet powerpointpresentasjonen ¬ĒTeam Kn√łttecup 2008¬Ē, en dokumentasjon p√• rekruttering til feltritt i Norge. S√• f√•r vi bare √łnske v√•re svenske naboer lykke til med deres innf√łring av introduksjonsklassen og h√•pe at 2010 blir et godt rekrutterings√•r for feltrittsporten p√• begge sider av grensen.

 
:: Les mer om Pay and Cross her -> Om Pay and Cross

:: Tilbake til forsiden...
0





 

 

 

 

 
Kjekt å kunne!
 :: Konkurransereglementene


 

 

 

 

 

    

webansvarlig: Mette Sattrup
www.equimedia.no


Ditt nettsted for hest
webmaster: stensborg consulting
www.stensborg.no