HINDERSKOLEN
Bli med på Hinderskolen med Bjørn Kastenman! Bygg din egen 90 cm terrengbane og få rideveiledning!
 :: Hinderskolen, generell del
 :: Hinderskolen del 1 - Gapahuk
 :: Hinderskolen del 2 - Kulvert
 :: Hinderskolen del 3 - Kulverthekk
 :: Hinderskolen del 4 - Sofa
 :: Hinderskolen del 5 - Oxer
 :: Hinderskolen del 6 - Bord
 :: Hinderskolen del 7 - Trakhener
 :: Hinderskolen del 8 - Oppsprang
 :: Hinderskolen del 9 - Steeplehekk
 :: Hinderskolen del 10 - Trebentbord

FELTRITT
 :: Om Knøttecup
 :: Om Pay and Cross
 :: Protokoll Pay and Cross

INNGANGSBILLETTEN
 :: Grønt kort - hva og hvorfor?


 
FELTRITTBANER I NORGE
Feltrittbaner og treningsbaner for feltritt
 :: Konglungen Rideklubb, Asker
 :: Jæren Kjøre & Rideklubb
 :: Sør-Varanger Rideforening
 :: Skedsmo Rideklubb
 :: Øvre Vang Kjøre- og Rideklubb
 :: Nedre Setesdal Rideklubb
 :: Kongsvinger og Omegn Ridekl.
 :: Starum Hestesportsklubb
 :: De Norske Officerers Rideklub
 :: Steinseth Rideklubb, Asker
 :: Øvre Romerrike Rideklubb
 :: Linnesvollen, Drammen (DOR)
 :: Mossemarka, Moss Rideklubb
 :: Tromsø Ryttersportsklubb
 :: Tana Kjøre- og Rideklubb
 :: Ellingsrud Rytterklubb
 :: Bruråk Hestesportsklubb, Trondheim
 :: Stend og Midthordland Hestesportslag


 
FELTRITTBANER I SVERIGE OG DANMARK
 :: Sämsholm Ryttarförening
 :: Ribersborg, Malmø
 :: Bollnäs Ridsällskap
 :: Segersjö Fältrittklubb
 :: Trossnäs, Karlstad
 :: Föreningen Plönninge Rytterna
 :: Ljuslingsbacken, Sverige
 :: Startfälttävlan Södertälje Ridklubb
 :: Strömsholm
 :: Humlamaden Ryttarförening
 :: Kirkehavegaard, Danmark, Nordisk-Baltisk Mesterskap 2011

EKSEMPLER PÅ INTERNASJONALE FELTRITTBANER
 :: Thirlestane, Skottland
 :: Mitsubishi Motors Grassroots Championship 2010 og 2011, Badminton
 :: Mitsubishi Motors Badminton Horse Trials 2010 og 2011
 :: Ponni EM Bishop Burton
 :: Ponnifeltritt i Pau - shettis/120
 :: Les Etoiles de Pau, CCI4*
 :: VM 2010, Kentucky Horse Park
 :: Terrenghindre fra California, USA

På storskjerm i Globen: Dressurekvipasjen Jan Brink og Briar hopper i terrenget


Jan Brink - om feltritt og hestevelferd
Oppdatert: 31/10-2010
Tekst: Red.*

- Når Briar står der og titter, trekker pusten og skuer utover terrenget mens rådyrene beveger seg i soloppgangen… ja, da er det som balsam for sjelen å ri ned på galoppsporet, sier Jan Brink, dressurrytteren i verdenseliten som en gang startet som feltrittrytter.

feltritt.com møtte Jan Brink i Globen under Stockholm International Horse Show 2009. En lang karriere som dressurhest er over for hans mangeårige samarbeidspartner, hesten Briar, og ekvipasjen skulle nå hilse sitt publikum farvel. Sju ganger har hesten blitt hyllet i Globen, sju SM-gullmedaljer har han samlet, tre ganger har han startet i OL… merittlisten er lang. Nå går han til avlen på full tid, og de ni godkjente hingstene han allerede har gitt liv til, lover godt for hestens videre virke.

Bruker terrenget

At Jan Brink er opptatt av hestevelferd, er ingen hemmelighet. Ytelse og prestasjoner over tid avspeiler at mye er på plass, at ting fungerer for begge parter. ”The happy athlete”, en glad hest er en god hest. Brink bruker terrenget som sin treningsarena. Men også i sitt arbeid med oppdrett mener Brink at terrengridning har stor verdi;

- Mitt arbeid med å ta fram hingster til bruksprøve innebærer mangesidig trening, de skal holde motet oppe, lære seg å sette føttene. Etter hvert merket jeg at hingstene som hadde gjennomgått den utdanningen det gir å være med ut i terrenget, som treåringer tok nye ting mye lettere, de var mer motivert for å gå på dressurbanen. Og jeg kom til innsikt: Hvorfor er noen mer enn andre bedre mentalt utviklet som treåringer? Det måtte henge sammen med allsidigheten og leken i det å gå i terrenget og på galoppbanen, - og ville de springe ut, ja, så fikk de løpe til de var trøtte. En glad, positiv hest lærer lettere, sier Brink.

Allsidig opplæring

- Hva har din fortid som feltrittrytter gitt deg som dressurrytter?

- Mot og erfaring. Det er ikke skummelt å ri ut, heller ikke å ri unghestene i skogen. Det hender jo at unge hingster steiler. Dressurryttere blir ofte redde og tør ikke gå opp igjen. Med det mister de mange gode unghester, sier Brink og forteller videre at det føltes naturlig å starte med feltritt, det var tøft for en ungdom. Dessuten ga det en allsidig opplæring. Mange spesialiserer seg for tidlig i dag, mener han;

- Spesielt merker jeg at unge som spesialiserer seg for tidlig ikke tør ri ut i skogen, for om du blir redd, avstår du fra å gjøre det. Jeg har også hatt nytte av min erfaring fra feltritt på den måten at jeg aldri har problemer med å ri inn på en premieutdeling.

Premieutdeling kan være en prøvelse for hest og rytter


- På premieutdelinger er det folk som skriker, mye støy. Hestene skal tåle mye for å gå inn. Men mest av alt ligger begrensningen hos rytteren, mener han.

Om feltrittsporten

- Hvilke tanker har du gjort deg om dagens feltritt?

- Jeg har gode venner som rir feltritt. Negativt for sporten er kostnadene og ulykkene. Man har tatt bort steeple og distanse for å få ned ulykkestallene, likevel ser man ikke den store nedgangen i antall ulykker. Det er underlig, sier Brink ettertenksomt.

- Hvilke krav mener du vi kan stille til dressuren for en feltritthest?

- Selvsagt ser man i dressuren mindre samling, hesten er annerledes bygget, annerledes trenet, ikke så mye muskler. Feltritthesten skal være lett. Men man må se at rytteren har kontroll på sin hest.

Jan Brink fulgte feltrittrytternes trening til dressuren under OL i Hong Kong.

- Det var skremmende dårlig mye av det jeg så. Men det viste seg, at de som holdt et godt nivå i dressuren hoppet lett i terrenget. De som gjorde det dårlig i terrenget, var også de som hadde ridd den dårligste dressuren. Det må stilles krav til forberedelsene, også til rytterens kondisjon. Generelt må det stilles større krav til feltrittutøvere på dette nivået, mener Brink.

Jan om hjelm

Det fokuseres mye på sikkerheten innen feltrittsporten. Bruk av hjelm blir sjelden nevnt, det er en forutsetning og en selvfølge. Men dressurryttere er ofte avbildet og observert ridende uten hjelm. Med den internasjonale dressurstjernen som er manges forbilde, Jan Brink, i samtale, kom vi ikke utenom spørsmålet:

- Hvorfor rir så mange dressurryttere uten hjelm?

- Vi som rir hester på dette nivået kjenner hesten godt. Jeg rir alltid med hjelm når jeg rir yngre hester og når jeg rir ut i skogen. Men jeg ser at det ligger en dobbelmoral her. I rideskolen måtte vi alltid bruke hjelm…

Brink forteller at han har et delt syn på hjelmbruk.

- Det er mange ting vi som voksne gjør som barn ikke kan gjøre. Juniorrytterne må alltid ri med hjelm når de trener for meg. Når de blir myndige, får de selv bestemme. I min stall har jeg også enkelte hester som alltid må rides med hjelm, der er boksene merket med en H. Og det er alltid hjelm på ryttere som rir unghester.

Framridning og hestevelferd

Det har vært mye fokusering på dressurrytteres framridning den senere tid. Jan Brink har klare holdninger når det gjelder denne siden av grenen.

- Man skal kunne ri en god oppvarming og kunne stå for det man gjør. Tiden med sterk ridning i oppvarmingen er forbi. Kan jeg ikke ha en hest som kjenner mitt signalsystem, kan jeg ikke ri den. Du må ha så mye power i din ridning at hesten hører på deg.

- Jeg har hatt såpass mye nerve i Briar, så jeg har alltid kunnet stå for min framridning. Det har med hestens velferd å gjøre. Tror ridning går mer og mer mot det over alt.

Og apropos hestevelferd; Brink er opptatt av at ungdommen må få mer hestekunnskap. Han ser for seg et kurs på Flyinge for denne gruppen, et praktisk og teoretisk kurs om hestekunnskap.

- Skal de kunne være på et junior/Young Rider landslag, burde de ha kunnskap om hest og hestehold utover det å kunne ri. Det skulle være en kvalitetskontroll som viser at de har et minimum av kunnskap om det de holder på med. De må også vise at de har interesse for avl og for sporten generelt, mener Brink.

Veien videre

Hvor går veien videre, Jan Brink?

- Jeg fortsetter som før, men rir ikke landslag eller internasjonalt. Jeg har vunnet fire Grand Prix med sønnen til Briar. På Tullstorp har jeg 36 hester i trening. I tillegg reiser jeg rundt og gjør clinics. Texas er neste, hvor jeg skal holde clinic for allmennheten. Sist år holdt jeg en clinic for 300 FEI-trenere i West Palm Beach, Vest Florida. Ellers tar jeg imot kunder som har kjøpt hest hos meg, de kommer og trener, avslutter Brink.



Det er ikke lenger bare Briar som setter nye avkom til verden. Jan Brink vil selv i nær fremtid bli far til hans og Catharinas første barn. Det er desember, men det spirer og gror på Tullstorp.

:: Tilbake til forsiden...
0





 

 

 

 

 
Kjekt å kunne!
 :: Konkurransereglementene


 

 

 

 

 

    

webansvarlig: Mette Sattrup
www.equimedia.no


Ditt nettsted for hest
webmaster: stensborg consulting
www.stensborg.no