HINDERSKOLEN
Bli med p√• Hinderskolen med Bj√łrn Kastenman! Bygg din egen 90 cm terrengbane og f√• rideveiledning!
 :: Hinderskolen, generell del
 :: Hinderskolen del 1 - Gapahuk
 :: Hinderskolen del 2 - Kulvert
 :: Hinderskolen del 3 - Kulverthekk
 :: Hinderskolen del 4 - Sofa
 :: Hinderskolen del 5 - Oxer
 :: Hinderskolen del 6 - Bord
 :: Hinderskolen del 7 - Trakhener
 :: Hinderskolen del 8 - Oppsprang
 :: Hinderskolen del 9 - Steeplehekk
 :: Hinderskolen del 10 - Trebentbord

FELTRITT
 :: Om Kn√łttecup
 :: Om Pay and Cross
 :: Protokoll Pay and Cross

INNGANGSBILLETTEN
 :: Gr√łnt kort - hva og hvorfor?


 
FELTRITTBANER I NORGE
Feltrittbaner og treningsbaner for feltritt
 :: Konglungen Rideklubb, Asker
 :: J√¶ren Kj√łre & Rideklubb
 :: S√łr-Varanger Rideforening
 :: Skedsmo Rideklubb
 :: √ėvre Vang Kj√łre- og Rideklubb
 :: Nedre Setesdal Rideklubb
 :: Kongsvinger og Omegn Ridekl.
 :: Starum Hestesportsklubb
 :: De Norske Officerers Rideklub
 :: Steinseth Rideklubb, Asker
 :: √ėvre Romerrike Rideklubb
 :: Linnesvollen, Drammen (DOR)
 :: Mossemarka, Moss Rideklubb
 :: Troms√ł Ryttersportsklubb
 :: Tana Kj√łre- og Rideklubb
 :: Ellingsrud Rytterklubb
 :: Brur√•k Hestesportsklubb, Trondheim
 :: Stend og Midthordland Hestesportslag


 
FELTRITTBANER I SVERIGE OG DANMARK
 :: S√§msholm Ryttarf√∂rening
 :: Ribersborg, Malm√ł
 :: Bolln√§s Rids√§llskap
 :: Segersj√∂ F√§ltrittklubb
 :: Trossn√§s, Karlstad
 :: F√∂reningen Pl√∂nninge Rytterna
 :: Ljuslingsbacken, Sverige
 :: Startf√§ltt√§vlan S√∂dert√§lje Ridklubb
 :: Str√∂msholm
 :: Humlamaden Ryttarf√∂rening
 :: Kirkehavegaard, Danmark, Nordisk-Baltisk Mesterskap 2011

EKSEMPLER PÅ INTERNASJONALE FELTRITTBANER
 :: Thirlestane, Skottland
 :: Mitsubishi Motors Grassroots Championship 2010 og 2011, Badminton
 :: Mitsubishi Motors Badminton Horse Trials 2010 og 2011
 :: Ponni EM Bishop Burton
 :: Ponnifeltritt i Pau - shettis/120
 :: Les Etoiles de Pau, CCI4*
 :: VM 2010, Kentucky Horse Park
 :: Terrenghindre fra California, USA

Svensk feltritt: Hedret for EM innsats; juniorer og YR landslag. Bo √ėsterlund bak t.h.


Kn√łttecupens egentlige far?
Oppdatert: 24/05-2010
Tekst: Red.*

- Jeg begynte allerede for ti √•r siden √• tenke p√• en enklere klasse for √• introdusere feltrittsporten til et bredere spekter ryttere, men det er f√łrst n√• noen har tatt tak i dette, sier Bo √ėsterlund. Den svenske landslagstreneren ble hedret to ganger under Stockholm International Horse Show 2010.

Bo √ėsterlund (63), til daglig Bosse, har v√¶rt landslagstrener i feltritt for de svenske juniorene siden 1994 og for ponniene siden 2002. Han har v√¶rt styremedlem i det svenske grenutvalget siden det ble etablert en gang p√• 80-tallet og kan se tilbake p√• en aktiv karriere innen feltrittsporten, b√•de som rytter og banebygger foruten sin trenerrolle.

Under Stockholm International Horse Show fikk han to utmerkelser; Han ble tildelt diplom for lags√łlvet i EM for juniorer i Waregem, Belgia, 10. ¬Ė 14. september 2009, hvor han var med som trener og lagleder. Videre fikk han utdelt prisen Svennerst√•l & Partners AB reisestipendium p√• 75 000 kroner for s√¶rskilte prestasjoner innen svensk ridesport. Prisen ble gitt for hans √•relange innsats som lagleder og trener innen feltrittsporten.

Brenner for bredden
Men det er ikke bare til arbeid for eliten √ėsterlund har viet sin tid. Til daglig underviser han p√• naturbrukgymnas med hestelinje, og her treffer han en helt annen kategori ryttere. Bredderidning har hele tiden v√¶rt en av hans kjepphester.

Det glitrer i √ėsterlunds m√łrke √łyne n√•r han med iver viser fram sitt eget forslag til en introduksjonsklasse, en klasse han har kalt ¬ĒIntro F√§ltt√§vlan¬Ē.

- Dressurpr√łven best√•r av et kort dressurprogram hvor man kun bed√łmmer sits, ridevei og gangarter. Ekvipasjen kan maksimalt oppn√• tre poeng per bed√łmming, i alt ni poeng totalt. Sprangpr√łven har ogs√• en enkel bed√łmming, hvor feilfri hinderhopping p√• f√łrste fors√łk gis ett poeng per hinder, ved andre fors√łk 0,5 poeng, og om ekvipasjen ikke lykkes komme over ved andre fors√łk blir det √• fortsette til neste hinder uten poeng for det foreg√•ende. Utholdenhetspr√łven har samme bed√łmming som sprangpr√łven.

- Vi m√• gj√łre noe morsomt for √• rekruttere til grenen. Jeg tror at det finnes en framtid for feltritt, men man m√• jobbe for bredden og tenke litt annerledes enn vi har gjort tidligere. Jeg er overbevist om at Kn√łttecup er et godt breddetiltak. N√•r vi kommer i gang med cupen i de ulike distriktene, kommer den til √• rekruttere mange nye ryttere ¬Ė samtidig som mange vil ha det kul underveis. Det er blitt s√• mye fokus p√• prestasjoner, sier √ėsterlund. Han har v√¶rt en verdifull bidragsyter under planleggingen av den svenske kn√łttecupklassen som starter neste √•r.

Lite land med stor innflytelse
Om Sverige er et lite land sett i en st√łrre sportslig sammenheng, har landet likevel blitt et foregangsland n√•r det gjelder feltritt.

- Vi har tilf√łrt en del til feltrittsporten som har v√¶rt bra, som FEI og England har tatt etter. Blant annet at man ikke f√•r g√• videre til terrengpr√łven om man river p√• sprangbanen, forteller √ėsterlund.

- Fra meter- til enstjerners klasser ble det for to √•r siden endret kvalifiseringskrav fra to til fire godkjente ritt f√łr man kunne g√• opp til neste klasse. Det er ogs√• noe England har tatt etter.

Men reglementsendringene fikk blandet mottakelse, som endringer ofte får.

- Motstandere av de nye kvalifiseringsreglene er stort sett hestehandlere og de som ikke klarer √• kvale uten √• ri mange stevner, det vil si ryttere som ikke er riktig gode nok, mener √ėsterlund. Det svenske grenutvalget revurderer jevnlig kvalifiseringsreglene, ogs√• de nye sprangkvalifiseringsreglene.

Rivbare hindre
Det er ikke bare med papirarbeidet svenskene leder an. Ogs√• n√•r det gjelder praktisk banebygging er de med i teten. Utl√łsningsmekanismen for rivbart terrenghinder er en svensk id√©.

- Det er Mats Bj√∂rnetun, Mim Construction, Frendefors, som st√•r bak den konstruksjonen. Til daglig utvikler firmaet hans blant annet kollisjonssikre hundebur. Mats Bj√∂rnetun var for √łvrig stevneleder under SM feltritt p√• Segersj√ł tidliger i √•r, hvor nettopp dette utl√łsbare hinderet ble pr√łvet ut. Hinderet er utviklet i samarbeid med den tekniske h√łgskolen i Chalmers, hvor man har den beste tekniske kunnskapen for √• regne ut grenser for hvor redskapen skal briste, forteller √ėsterlund. (feltritt.com kommer tilbake med mer informasjon om disse brytbare hindrene i en egen sak.)

Om trender
Banebyggeren √ėsterlund har sine synspunkter p√• den trenden man ser p√• dagens terrengbaner;

- Det er blitt for mange smale hindre og svinger. Feilmarginene blir mindre. Hindrene p√• terrengbanen er blitt t√łffere enn p√• sprangbanen. Hvorfor skal vi ha en st√łrre vanskegrad p√• faste hindre enn man har p√• banehopping? sp√łr √ėsterlund seg.

Et hinder kan sammenlignes med en oppgave til hesten, et sp√łrsm√•l den skal finne svar p√•. √ėsterlund er opptatt av at man ikke m√• stille hesten for mange sp√łrsm√•l p√• en gang. Det kan g√• utover sikkerheten, mener han.

- Jeg ser at man ofte kobler sammen oppgaver. Smalt hinder f√łr vannhinder, - skal vi l√¶re hestene √• stoppe i dag? sp√łr Bo, og det var det som skjedde der han sist s√• en slik kombinasjon. Mange stoppet.

- Hvorfor ikke heller ha hinderet der det er optimalt? P√• en fin linje hvor man har en sportslig sjanse? sp√łr han oppgitt og viser til Pratoni, en bane han kan like.

- Der, da de hadde smale hindre, var de 2 ¬Ė 2,5 meter brede, mens svenske smale hindre ofte kun er rundt en meter bredt. Hvorfor skal vi, n√•r vi utdanner hester i lavere klasser, ha smalere hindre? sp√łr √ėsterlund, treneren som har og har hatt flere fremgangsrike ryttere i sin ¬Ēstall¬Ē, blant annet Malin Larsson, Kristoffer Forsberg og Hasse Melin.

Magnus √ėsterlund, Bosses egen s√łnn, har ogs√• tatt internasjonale feltrittmedaljer, b√•de som junior, Young Rider og senior.

Om sin egen bakgrunn som konkurranserytter i feltritt, forteller √ėsterlund at han var plassert i Boccelo i 1986 i CCI*** med Trixi, og var p√• gang til OL i Seoul i 1988 med samme hest, - men dessverre ble hesten skadet. Ekvipasjen var p√• den tiden ranket som Sveriges beste.

Den svenske rytterens norgesbes√łk ble en kort suksess.

- Jeg har v√¶rt i Norge og startet en gang i Nordisk Mesterskap, p√• Flatner, ¬Ė men vegret meg ut p√• nest siste hinder, s√• det vil jeg helst glemme, avslutter den svenske landslagstreneren med et lurt smil.

Det handler om hest hjemme hos Andrea og Bo √ėsterlund


√ėverste bilde: I Globen under Stockholm International Horse Show: (Bak fra venstre) Bronselaget fra EM feltritt Young Rider 2009: Christoffer Forsberg, Hannes Melin, Sandra Gustafsson, Maria Bredberg og Bo √ėsterlund.

(Foran fra venstre) Juniorlandslaget som tok s√łlv i EM feltritt JR 2009: Fanny Nersing, Ida Johansson, Amanda L√∂wenberg, Natalie Blomqvist og Carina Sj√∂berg, Svenska Ridsportsf√∂rbundets generalsekret√¶r.

:: Tilbake til forsiden...
0





 

 

 

 

 
Kjekt å kunne!
 :: Konkurransereglementene


 

 

 

 

 

    

webansvarlig: Mette Sattrup
www.equimedia.no


Ditt nettsted for hest
webmaster: stensborg consulting
www.stensborg.no