HINDERSKOLEN
Bli med p√• Hinderskolen med Bj√łrn Kastenman! Bygg din egen 90 cm terrengbane og f√• rideveiledning!
 :: Hinderskolen, generell del
 :: Hinderskolen del 1 - Gapahuk
 :: Hinderskolen del 2 - Kulvert
 :: Hinderskolen del 3 - Kulverthekk
 :: Hinderskolen del 4 - Sofa
 :: Hinderskolen del 5 - Oxer
 :: Hinderskolen del 6 - Bord
 :: Hinderskolen del 7 - Trakhener
 :: Hinderskolen del 8 - Oppsprang
 :: Hinderskolen del 9 - Steeplehekk
 :: Hinderskolen del 10 - Trebentbord

FELTRITT
 :: Om Kn√łttecup
 :: Om Pay and Cross
 :: Protokoll Pay and Cross

INNGANGSBILLETTEN
 :: Gr√łnt kort - hva og hvorfor?


 
FELTRITTBANER I NORGE
Feltrittbaner og treningsbaner for feltritt
 :: Konglungen Rideklubb, Asker
 :: J√¶ren Kj√łre & Rideklubb
 :: S√łr-Varanger Rideforening
 :: Skedsmo Rideklubb
 :: √ėvre Vang Kj√łre- og Rideklubb
 :: Nedre Setesdal Rideklubb
 :: Kongsvinger og Omegn Ridekl.
 :: Starum Hestesportsklubb
 :: De Norske Officerers Rideklub
 :: Steinseth Rideklubb, Asker
 :: √ėvre Romerrike Rideklubb
 :: Linnesvollen, Drammen (DOR)
 :: Mossemarka, Moss Rideklubb
 :: Troms√ł Ryttersportsklubb
 :: Tana Kj√łre- og Rideklubb
 :: Ellingsrud Rytterklubb
 :: Brur√•k Hestesportsklubb, Trondheim
 :: Stend og Midthordland Hestesportslag


 
FELTRITTBANER I SVERIGE OG DANMARK
 :: S√§msholm Ryttarf√∂rening
 :: Ribersborg, Malm√ł
 :: Bolln√§s Rids√§llskap
 :: Segersj√∂ F√§ltrittklubb
 :: Trossn√§s, Karlstad
 :: F√∂reningen Pl√∂nninge Rytterna
 :: Ljuslingsbacken, Sverige
 :: Startf√§ltt√§vlan S√∂dert√§lje Ridklubb
 :: Str√∂msholm
 :: Humlamaden Ryttarf√∂rening
 :: Kirkehavegaard, Danmark, Nordisk-Baltisk Mesterskap 2011

EKSEMPLER PÅ INTERNASJONALE FELTRITTBANER
 :: Thirlestane, Skottland
 :: Mitsubishi Motors Grassroots Championship 2010 og 2011, Badminton
 :: Mitsubishi Motors Badminton Horse Trials 2010 og 2011
 :: Ponni EM Bishop Burton
 :: Ponnifeltritt i Pau - shettis/120
 :: Les Etoiles de Pau, CCI4*
 :: VM 2010, Kentucky Horse Park
 :: Terrenghindre fra California, USA


 

Flott hÝstvśr la en fin ramme rundt feltrittstevnet pŚ Konglungen sÝndag 9. september, og for denne ekvipasjen i KnÝttecupen var en grÝft intet hinder.


Vakkert og litt vanskelig på Konglungen
Oppdatert: 31/10-2012
Tekst og foto: Mette Sattrup

S√łndag 9. september var Konglungen Rideklubb vertskap for sitt andre feltrittstevne i √•r. Iherdige arrang√łrer hadde s√łrget for mange flotte, nye hindere. Om de mange utslag i 80 cm Hest klassen skyldes en krevende bane eller for d√•rlig forberedte ekvipasjer, overlot vi til stevnets TD √• ta stilling til.

Teknisk Delegert (TD) Hans Bauer mente at feilene som oppsto i f√łrdebutantklassen skyltes manglende ferdigheter hos rytterne, mens han ber√łmmet rytterne i Kn√łttecupen for √• vise en bedre ridning enn det han s√• i de 20 cm h√łyere 80 cm klassene.

Terrengbanen p√• Konglungen byr p√• varierte hindre, alt fra lave t√łmmerstokker til t√łffere karakterhindre. 80 cm banen ble bygget i fjor, men to nye hindre, hinder nummer to og en trakhener i bunnen av en bakke lenger ute i l√łypa, skulle vise seg √• bli problematiske for de fleste startende i denne klassen. Bauer er likevel godt forn√łyd;

Et gulmalt hinder tidlig i banen ved inngangen til publikum ble utfordrende for bŚde hest og ryttere i fÝrdebutantklassen 80 cm Hest.


- At det ble stopp p√• det gule hinderet og trakhenergraven handler vel om at de to hinderne skilte seg mer ut fra de vanlige runde stokkene som det ble hoppet feilfritt p√•. Ellers er stoppene fordelt p√• hele banen. S√• f√•r man diskutere om en 80 cm bane skal best√• av runde stokker eller karakterhindre. Det er en annen diskusjon. Dessuten, vi klarte √• k√•re vinner, ingen falt av og slo seg. Skulle noe v√¶re gjort annerledes, kunne man kanskje til neste √•r snu starten, slik at man har dagens hinder nummer to som neste siste hinder. Kanskje det er bedre for hesten? Jeg vet ikke. Hindrene p√• 80 cm banen var innenfor m√•lene. Trakheneren var 40 cm h√ły, den skal egentlig v√¶re 80 cm i en 80 cm klasse. Den gule stokken var 70 cm h√ły. Noen hester reagerte nok litt p√• publikum og h√łyttalere, men det er en del av gamet. Man diskutere om det er riktig √• sette det inn i en 80 cm klasse, men jeg vurderte at det var riktig, Derfor satte vi ikke noe vanskelig hinder inn som nummer to, sier Hans Bauer.

Trakhener i 80 cm?

- Det er s√• idyllisk her. Arang√łrene har gjort en kjempejobb. Men det var en teknisk krevende bane, mente en av rytterne i 80 cm klassen. Hun f√łyde seg inn i rekken av ekvipasjer med stopp i terrenget, og det var s√¶rlig den gule stokken og en trakhenergraven som ble oppfattet som vanskelig.
- Skal man m√łte en trakhener i 80 cm? undret hun.

Trakheneren i bunnen av en bakke nederst i banen var ny. Hinderet var ett av to steder de fleste i 80 cm klassen trengte mer enn ett forsÝk pŚ Ś komme over. Utover disse to hinderne, var stoppene jevnt fordelt utover hele banen.


Diskusjon viktig

Hvorvidt man skal prioritere rekruttering inn i sporten eller forberede rytterne for neste klasse n√•r man bygger en terrengbane, er et evig tilbakevendende diskusjonstema innen feltrittsporten. Hvor vanskelig skal en Kn√łttecup v√¶re? Skal man bygge for √• f√• s√• mange som mulig i m√•l med et smil, eller skal selv en Kn√łttcup skille klinten fra hveten? Hvilke forberedelser forventer vi fra en ekvipasje som stiller til start i debutantklasser, og hvordan kommuniserer vi de kravene vi stiller? Hvilke terrenghinder skal inng√• i en f√łrdebutantklasse? Skal man bygge vanskelige baner for rytterne, eller skal man resonnere som Petrus Kastenmann; Banebyggeren skal ikke lage vanskeligheter, for det klarer rytterne √• lage selv! TD'en fra Steinseth synes det er viktig √• ha en levende diskusjon om vanskeniv√•et i klassene. Selv er han klar p√• hva han mener;
- P√• den √•rlige feltrittkonferansen i Sverige er vi enige om, b√•de banebyggere og ryttere, at fra 80 cm og oppover √łnsker man √• m√łte de forskjellige typehinderne, allerede fra begynnelsen n√•r man trener unghester, slik at man ikke i enstjerners overraskende m√łter en spiss for f√łrste gang. Vi √łnsker √• m√łte spisser ogs√• fra 80 cm, men da skal de selvf√łlgelig se helt annerledes ut. Da ser de ut som en fire meter lang oxer, sier Hans Bauer med et smil.

Christina Dorati BjerkŚsholmen er drivkraften bak stevneplassen pŚ Konglungen. I gŚr rakk hun endelig selv Ś vśre med som deltaker i KnÝttecupen med hesten Scusi.


Praktanlegg under utvikling

Stevnet s√łndag 9. september var Konglungen Rideklubbs andre feltrittstevne i √•r. Det har g√•tt omtrent sju √•r siden Cristina Dorati Bjerk√•sholmen reiste seg under grenfagkonferansen p√• Vettre og etterlyste hjelp til √• utvikle feltrittbanen p√• det flotte omr√•det p√• Konglungen. Sakte men sikkert har hjelpen kommet, og de fleste gisper n√•r de m√łter de storslagne parkmessige omgivelsene for f√łrste gang. Cristina forteller at det handler om girl-power, det meste av banebyggingen st√•r hun for selv sammen med andre damer i rideklubben. Den nydelige pyntingen av hinderne satte et verdig punktum p√• et forseggjort arbeid.

Oslofjorden med lystb√•ter skimtes i bakgrunnen mens glade ryttere og spreke hester feier over velbygde hindre i luftige sprang. Arrang√łrklubben har fortst√•tt betydningen av god matservering og en underholdende speaker, s√• noe publikum klarer de ogs√• √• trekke. Skj√łnt, det er god plass til mange flere.

Str√•lende sol satte prikken over i¬íen, og s√łndagens stevne var i s√• m√•te en flott opplevelse, b√•de for deltakere og de som var kommet for √• se p√•.

Et av de nydelig pyntede hindrene.



Resultater fra stevnet vil du finne her.

:: Tilbake til forsiden...
1





 

 

 

 

 
Kjekt å kunne!
 :: Konkurransereglementene


 

 

 

 

 

    

webansvarlig: Mette Sattrup
www.equimedia.no


Ditt nettsted for hest
webmaster: stensborg consulting
www.stensborg.no