HINDERSKOLEN
Bli med på Hinderskolen med Bjørn Kastenman! Bygg din egen 90 cm terrengbane og få rideveiledning!
 :: Hinderskolen, generell del
 :: Hinderskolen del 1 - Gapahuk
 :: Hinderskolen del 2 - Kulvert
 :: Hinderskolen del 3 - Kulverthekk
 :: Hinderskolen del 4 - Sofa
 :: Hinderskolen del 5 - Oxer
 :: Hinderskolen del 6 - Bord
 :: Hinderskolen del 7 - Trakhener
 :: Hinderskolen del 8 - Oppsprang
 :: Hinderskolen del 9 - Steeplehekk
 :: Hinderskolen del 10 - Trebentbord

FELTRITT
 :: Om Knøttecup
 :: Om Pay and Cross
 :: Protokoll Pay and Cross

INNGANGSBILLETTEN
 :: Grønt kort - hva og hvorfor?


 
FELTRITTBANER I NORGE
Feltrittbaner og treningsbaner for feltritt
 :: Konglungen Rideklubb, Asker
 :: Jæren Kjøre & Rideklubb
 :: Sør-Varanger Rideforening
 :: Skedsmo Rideklubb
 :: Øvre Vang Kjøre- og Rideklubb
 :: Nedre Setesdal Rideklubb
 :: Kongsvinger og Omegn Ridekl.
 :: Starum Hestesportsklubb
 :: De Norske Officerers Rideklub
 :: Steinseth Rideklubb, Asker
 :: Øvre Romerrike Rideklubb
 :: Linnesvollen, Drammen (DOR)
 :: Mossemarka, Moss Rideklubb
 :: Tromsø Ryttersportsklubb
 :: Tana Kjøre- og Rideklubb
 :: Ellingsrud Rytterklubb
 :: Bruråk Hestesportsklubb, Trondheim
 :: Stend og Midthordland Hestesportslag


 
FELTRITTBANER I SVERIGE OG DANMARK
 :: Sämsholm Ryttarförening
 :: Ribersborg, Malmø
 :: Bollnäs Ridsällskap
 :: Segersjö Fältrittklubb
 :: Trossnäs, Karlstad
 :: Föreningen Plönninge Rytterna
 :: Ljuslingsbacken, Sverige
 :: Startfälttävlan Södertälje Ridklubb
 :: Strömsholm
 :: Humlamaden Ryttarförening
 :: Kirkehavegaard, Danmark, Nordisk-Baltisk Mesterskap 2011

EKSEMPLER PÅ INTERNASJONALE FELTRITTBANER
 :: Thirlestane, Skottland
 :: Mitsubishi Motors Grassroots Championship 2010 og 2011, Badminton
 :: Mitsubishi Motors Badminton Horse Trials 2010 og 2011
 :: Ponni EM Bishop Burton
 :: Ponnifeltritt i Pau - shettis/120
 :: Les Etoiles de Pau, CCI4*
 :: VM 2010, Kentucky Horse Park
 :: Terrenghindre fra California, USA

Internasjonal TD Giuseppe Della Chiesa


3* banebyggerkurs
Oppdatert: 21/01-2010
Tekst: Red.*

Helgen den 23. og 24. mai, under Verdenscup'en i feltritt på Ribersborg, møttes banebyggere og TD’er til kurs med italienske Giuseppe Della Chiesa. Den svenske banebygerkomiteen hadde også invitert norske deltakere. De som hadde tatt turen for å gå banen sammen med en av verdens beste TD’er, kom ikke forgjeves.

I nærmere fem timer ruslet vi rundt fra hinder til hinder på verdenscupbanen. Mellom Malmö by og den vakre stranden på Ribersborg hadde banedesigner Per Magnusson anlagt en trestjerners bane som nå var arena for Chiesa og et knippe norske og svenske banebyggere og TD’er på kurs.

Det kom deltakere til banebyggerkurs fra både Sverige og Norge



Men den som var kommet for å få nye impulser til ekstrem hinderbygging, hadde reist forgjeves.

- De gode hindrene er allerede bygget. Det er hvordan vi setter dem sammen som er viktig, sa italieneren, og viste til fornuften.

- I byggingen av en feltrittbane er tommestokken kun en liten del. Resten er ”feeling”. ”Feeling” får du når du er rytter. Å være banebygger uten selv å ha ridd feltritt, er ikke umulig, sa Chiesa, men det kan være vanskelig.

Den største læremesteren
For ifølge Chiesa, er hesten den største læremesteren.

- Vi kan lære fra hester og se hvordan de gjør det. Og han minnet om at hesten ikke har gått banen, at den kun ser hinderet i brøkdelen av et sekund, den må vurdere raskt.

Ett av flere vannhindre


Når det gjelder banedesign, var Chiesa opptatt av at vi må se banen og hindrene under ett. Å skille ett hinder ut fra banen, blir meningsløst. Hindrene og terrenget må sees i sammenheng, og noe som fungerer godt i en klasse kan bli feil i en annen klasse.

Det verste, sa Chiesa, er ferske banebyggere som vil kopiere hindre fra Badminton og sette dem opp et annet sted. Hva vil de oppnå? spurte italieneren.

Intervju hinderet
- Still spørsmål til hinderet, spør det – hva er din oppgave? - Hva gjør du her?

Første hinder vi henvendte oss til, var startboksen. Dens oppgave er å hjelpe hest og rytter til start, må vite. Og det er ikke nok å snekre opp en startboks på angitte mål, hvor for øvrig hindermateriell svært gjerne gjør samme nytten, ifølge italieneren. Vi må også tenke på plasseringen av startboksen.

- Ponnier, for eksempel, vil ikke forlate vennene sine. Vi må jobbe med individets psykologi og helst legge starten i retning stallen. Når de så er kommet i gang, kan de gjøre hva som helst. Plasseringen av starten er viktig, sa Chiesa.

Det er også viktig at banebyggere snakker sammen og blir enige om nivået på de forskjellige banene. Er du for smart og bygger for smarte baner, blir det feil. Likeledes vil for snille baner ikke gi ekvipasjene den erfaringen de tror de får. Trinnene mellom klassene må ikke bli for store. Og det er bedre å ha færre gode klasser enn mange nivåer og dårlige baner, mente italieneren.

Og hinderet svarte:"I am here to be hit all day!"


Testing og utdanning
Chiesa var opptatt av utdanning; å gi hest og rytter mulighet til å få erfaring, forstå nivået. For en fersk ekvipasje, enten en ung hest eller en uerfaren rytter, anslo han en brøk for testing/utdanning til 10/90. Etter hvert som ekvipasjen får erfaring og går opp i klassene, ville brøken endres, for på toppnivå å ligge på 90/10, hvor utdanningen representerer kun ti prosent.

- Unge ryttere skal ri med et smil om munnen på positive, snille hindre. Kun i de høyere klassene, hvor rytteren er erfaren, skal vi teste.

- Det er flott om alle kommer i mål og har glede av ridningen, sa han, og la til at han syntes at folk flest fokuserer for mye på å teste ut ekvipasjene på terrengbanen.

- Om en bane hoppes godt, alle ekvipasjene kommer igjennom, så må banen forbli som den er! mente han.

- Vi må aldri miste fornuften, den er viktig! sa han. Og når det gjaldt sikkerhet, mente Chiesa at feltritt innebærer en risiko vi må leve med. Skulle vi ha helt sikre hindre, som for eksempel brytbare hindre, fjerner vi oss mer og mer fra feltritt, mente han. Den største investeringen vi kunne gjøre i forhold til sikkerhet, lå i riktig trening av hest og rytter. Og hvor sikkert et hinder kunne være, måtte alltid ses i en sammenheng med rytter og hest, ifølge Chiesa.

For smale hindre
Chiesa mente at en av dagens største utfordringer er de mange smale hindrene.

- Før i tiden hadde vi hindre med omkring åtte meters bredde. På et tidspunkt ble det vanskelig å bygge så brede flyttbare hindre, så man valgte å dele hindrene i to deler av praktiske hensyn. I dag ser det ut som om man har glemt at de flyttbare hindrene skulle stå sammen, fortalte Chiesa, som syntes selv de omkring fem meter brede hindrene på Ribersborg var i minste laget.

- Når en hest kommer til et hinder som er tre-fire meter bredt, vurderer den om den skal hoppe i stedet for å vurdere hvordan den skal hoppe, sa italieneren. Dette handler også om sikkerhet. Hesten må ha klart for seg hva oppgaven er, hva som forventes. Derfor må hinderets karakter være tydelig.

Flere hindre med samme svar
Da samtlige hindre var intervjuet og diskutert, gjensto det å se i hvilken grad svarene stemte med realitetene neste dag.

Femti prosent av de som stilte til start i den internasjonale trestjerners klassen kom i mål, - ingen av dem innenfor optimaltiden. Halvparten av de som fullførte hadde hinderfeil. Mange av hindrene hadde avgitt samme svar på hva deres oppgave var; Mon tro, om de mange smale hindrene på bøyd spor gjorde sitt til at tempoet ble holdt nede? Ett b-hinder i det første vannhinderet ble fjernet fra banen før den nasjonale klassen startet.

Smalt hinder tester lydighet



Været sto deltakerne bi, og første regndråpe falt med siste ekvipasjes målgang. De mange fremmøtte tilskuerne fikk se feltritt på høyt nivå. I juli måned kommer Giuseppe Della Chiesa til Norge for å holde kurs for norske banebyggere og TD’er. Det kan mange glede seg til!

:: Tilbake til forsiden...
0





 

 

 

 

 
Kjekt å kunne!
 :: Konkurransereglementene


 

 

 

 

 

    

webansvarlig: Mette Sattrup
www.equimedia.no


Ditt nettsted for hest
webmaster: stensborg consulting
www.stensborg.no